Bibelstudie: Lukas 24, 13-35 og Johannes 4, 1-26

Print
Lukas 24, 13-35

3Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14og de snakket om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19«Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. 20Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. 21Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. 22Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, 23men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og for talte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» 25Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. 30Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. 31Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. 32De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» 33Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, 34og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» 35Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Johannes 4, 1-26

Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes. 2Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans. 3Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea. 4Han måtte reise gjennom Samaria, 5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. 6Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. 7Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» 16Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» 17«Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» 19«Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. 20«Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» 21Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25«Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Bakgrunn for Lukasteksten:

Ro og dramatikk

På tross av dramatikken og uroen i beretningen om Jesu død og den tomme grav, har historien om Emmausvandrerne en nærmest avklaret og fredfull stemning over seg. Mange kveldsbønner har hentet tekstlinjer fra dette verset: «Bli hos oss, det lir mot kveld og dagen heller.» Vi kan anta at vandrerne på tross av stemningen i teksten var opprørte, triste og sikkert redde, og slik blir historien en overgang mellom kaoset rundt Jesu død og den tomme grav og alle disiplenes møte med Jesus i versene som følger.

Innsikt

I historien klandrer Jesus sine medvandrere for uforstand. Ordet som brukes ble brukt av filosofer for å beskrive dem som ikke har ordentlig forståelse. Først gjennom å møte Jesus og gjenkjenne ham ved det han gjør, blir øyene deres åpnet for innsikten som har vært tilgjengelig for dem hele tiden.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne historien om?
  • Sentralt i historien er poenget om å få øynene åpnet. Hva betyr egentlig det?
  • Historien har blitt brukt til å snakke om å gjenkjenne Gud/Jesus i den fremmede. Hva tror du menes med det?
  • Har vi rett til å si at vi skal lete etter Jesus i den fremmede, eller blir det et forsøk på å dytte Jesus på andre?
  • Er det et poeng at Jesus blir «usynlig for dem»?
  • Vi snakker av og til om møter vi har med andre mennesker og rommet mellom mennesker. Hva tror du menes med det? Hvordan skaper vi gode rom mellom mennesker?

Bakgrunn for Johannesteksten:

Denne teksten handler om et møte og en dialog mellom to mennesker. En jøde og en samaritan og samtidig en mann og en kvinne. Begge er tørste og begge uttrykker ensomhet. De to møtes ved byen Sykar (se kart bak i Bibelen), nærmere bestemt ved Sykars brønn utenfor byen.

Samaritanene: En gammel konflikt mellom samaritanene og judeere gjorde at disse to folkegruppene ikke ville ha noe med hverandre å gjøre. Samaritanene tilba Gud på fjellet Gerisim i Samaria, mens de judeeiske jødene så på tempelet på Sion i Jerusalem som den viktigste helligdommen. Det var også stor uenighet om hvordan de skulle lese skriftene. Samaritanene anså kun de fem mosebøkene som hellige tekster i motsetning til jødene som profeten og skriftene i tillegg. Det var noen ritualer og trosfortellinger som var forskjellige, men de hadde også mye til felles.
Kvinner og menn: Som det kommer frem i denne teksten er det svært uvanlig at fremmede menn snakker til fremmede kvinner.
Vann: gir liv og krefter, både konkret og i symbolsk betydning.
Den sjette time: Midt på dagen. Den første time av døgnet var ved soloppgang, i sekstiden på morgenen. Ingen dro ut i solen ved den sjette time på grunn av varmen. Kvinnen kom derfor alene, enten fordi hun ikke ønsket å møte andre eller fordi hun var utestengt.
Fem menn: Kan leses som fem menn kvinnen har hatt dårlige erfaringer med. Kan også leses som en henvisning til samaritanenes fem hellige bøker.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Forslag til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om? Og hva kjennetegner dem?
  • Hvordan tror du forholdet mellom menn og kvinner var på denne tiden?
  • Hvordan oppfører de to ulike personene seg? Hva sier de?
  • Hva slags følelser tror du de hadde?
  • Hvordan vil du karakterisere samtalen ved brønnen? Hva slags type samtale er det?
  • Ved brønnen skjer en toveissamtale, en dialog der begge deltar og bekrefter hverandre som mennesker. Hva skjer i løpet av samtalen?
  • Hva slags forandring skjer i møtet? Hvordan forandres Jesus og hvordan forandres kvinnen?
  • Går noen av personene på akkord med seg selv i dialogen?
  • Ifølge kristen tro er Jesus også Gud. Hvilket lys kaster dette over det han sa og gjorde i denne fortellingen?
  • Kan også Gud ha behov for vann, hjelp og bekreftelse av et menneske?
  • Tenk deg om. Har du vært i en dialog med noen som tror annerledes enn deg selv? Hva lærte du av det?