Bibelstudie: Matteus 5, 38-42 og Johannes 19, 1-22

Print

Bakgrunn for Matteusteksten:

De fire ulike evangeliene har ulik profil

Matteus blir ofte omtalt som «jøden» fordi han henvender seg til jødiske lesere og refererer til ting forfatteren(e) tydeligvis kjenner fra før. Johannes er det yngste evangeliet. Det er kjent for å være poetisk og være det vi kaller høykristologisk. Det betyr at teksten legger vekt på Jesu opphøydhet og suverenitet. De andre evangeliene er mer opptatt av Jesu menneskelighet og sårbarhet og hans nærhet til fattige. Det som også er spesielt med Johannesevangeliet er at det er skrevet i et miljø som sannsynligvis er opptatt av å ta avstand fra et konkurrerende jødisk miljø. De har sannsynligvis opplevd utstøting fra synagogen fordi de har et annet syn på Jesus. Gjennom hele evangeliet er derfor «jødene» et navn på de som ikke har rett tro. Ofte er det de som blir omtalt som «jødene» som tester Jesus. Det er de vi blir fortalt har forrådet og drept ham (se bakgrunnskapittelet). I de andre evangeliene brukes heller ord som «fariseer», «skriftlærd», «øversteprest», eller bare «en mann» (se øvelse).

Bakgrunn for Matteusteksten:

Matteus, kapittel 5 inneholder seks deler hvor Jesus begynner med å si: «Dere har hørt det er sagt […], men jeg sier dere». Denne måten å ordlegge seg på har tradisjonelt blitt kalt «antiteser» eller «motsetninger». Disse versene har også blitt brukt til å plante en tanke om at Jesus tar avstand fra det som står i Mosebøkene og jødenes lov. Her er det viktig å huske på at Jesus selv var jøde og stod i en tolkingstradisjon der loven hele tiden ble tolket og utfordret av rabbinere/ teologer, noe også jøder i dag vil gjøre. Jesus kontrasterer altså ikke to religioner eller to testamenter, men ulike jødiske fortolkninger av loven. Han utlegger med andre ord det han mener står i skriftene, snarere enn å ta avstand fra dem. Hvis en leser Matteus 5, 17-20 vil en se at det understrekes at Jesus ikke er kommet for å forkaste det som var, men oppfylle det profetene hadde sagt.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver (Helt fra vers 21 tar Jesus for seg loven som lytterne kjenner til. Leder kan selv velge hvor mye en ønsker å ta med).

Spørsmål til samtale:
  • Hva er det første du tenker når du leser denne teksten?
  • Hva tror du Jesus hadde på hjertet?
  • Har du hørt tolkninger av denne teksten før? Hva ble sagt?
  • Hvorfor tror du jøder i dag stiller spørsmål ved hvordan kristne bruker denne teksten?
  • Hva slags bilde har mange kristne fått av jødedommen på bakgrunn av denne teksten?
  • Hva tror du det betyr for kristendommen at Jesus selv var jøde?
    Videre spørsmål til samtale (fordypning):
  • Hva tenker du om Jesu ord om fiendebilder?
  • Eksperiment:
    (Kan gjøres av leder og en frivillig) Forsøk forsiktig å slå noen på hans/hennes høyre kinn med flat hånd. Hva skjer hvis du er høyrehendt?
  • Visste du at på Jesu tid var det vanlig å slå slaver og barn slapt med oversiden av hånden som en måte å vise autoritet på? Venstre hånd ble sett på som den urene hånd og brukt til skitne ting.
  • Hva tror du Jesus ville sagt om det å slå noen på ditts høyre kinn med høyre hånd?
  • Hva skjer om den du slår snur det venstre kinnet til?
  • Kan det hende at du blir tvunget til å bruke høyre hånd og dermed får mer kraft?
  • Hva om Jesus prøver å si at du blir presset til å se på den andre som en likeverdig, en voksen som ikke er en slave?

 

Bakgrunn for Johannesteksten:

Pontius Pilatus

(født 5 f. Kr. – død 40 e. Kr.) var romersk landshøvding i Judea 26-36 e.Kr. Han var altså landshøvding da Jesus ble korsfestet. Ifølge alle de fire evangeliene var det han som avsa dødsdommen over Jesus. Han er også nevnt i den apostoliske trosbekjennelsen som den som dømmer Jesus til døden. Pilatus er omtalt i sin samtid hos de jødiske historikerne Josefus og Filon som en ubøyelig, grådig og grusom hersker. I de kanoniske evangeliene fremstilles han derimot som en rimelig, men svak mann, som egentlig ville frikjenne Jesus. Antagelig har ikke hans relativt langvarige styre vært spesielt turbulent, men det romerske styret førte til flere sammenstøt med jødiske grupper. Pilatus ble avsatt av sine romerske overordnede, og begikk siden selvmord. I den senere kirkelige tradisjonen finner vi en tendens til å svekke Pilatus’ og dermed romermaktens ansvar for Jesu død, ofte med en tilsvarende understrekning av jødenes skyld. Hos kirkefaderen Tertullian er Pilatus blitt en kristen.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver. Det er også mulig å lese fra Johannes 18, 28 – 40 i forkant av vår tekstdel.

Spørsmål til samtale:
  • Hvem handler fortellingen om? Tegn opp på en tavle.
  • Hva slags inntrykk får du av de ulike karakterene?
  • Se på tavlen. Hvem drepte Jesus i følge fortellingen i Johannes?
  • Hvem har tradisjonelt fått skylden for å ha drept Jesus (les Matteus 27, 25 til sammenlikning)?
  • Vet dere noe om hvilke konsekvenser dette har hatt opp gjennom historien?
  • Hvem er skyld i Jesu død i følge trosbekjennelsen vår (Den apostoliske trosbekjennelsen)?
  • Hvilken funksjon har «jødene» i johannesteksten?
  • Hvorfor tror du forfatteren(e) av Johannesevangeliet gir «jødene» denne funksjonen (se mer om dette i bakgrunnskapittelet)?
  • Tenk på øvelsen med søk på internett (bibelen.no). Hvorfor blir mange forskjellige mennesker puttet i sekkebetegnelsen «jødene»?