Definisjoner

Print
Antisemittisme:

Det er svært komplisert å skulle definere antisemittisme, da fenomenet i videste betydning rommer alt fra fordommer og fiendtlige holdninger mot jøder, til overgrep og folkemord. Hat som rammer jøder fordi de er jøder, er en enkel definisjon som har vært i bruk lenge.

I Store norske leksikon kan vi lese at «innenfor forskningen anvendes begrepet antisemittisme i dag på litt forskjellige måter. Enkelte forskere bruker betegnelsen inkluderende, det vil si om alle former for jødefiendtlighet fra antikken og frem til vår egen tid. Andre anvender begrepet mer spesifikt, om den moderne, raseideologiske jødefiendtligheten som vokste frem i det 19. århundret. Blant de sistnevnte avgrenses gjerne antisemittismen fra den religiøst begrunnede antijudaismen, som var dominerende frem til 1800–tallet.»

Antisemittismen kan komme til uttrykk på ulike måter og med ulik grad av intensitet. Utfordringen er å finne en definisjon av antisemittisme som er åpen nok til å romme ulike former for jødefiendtlighet, både historiske og samtidige. I HL-Senterets rapport om antisemittisme i Norge (2012) vises det til sosiologen Helen Feins definisjon hvor antisemittismens kompleksitet kommer godt til uttrykk: «En vedvarende, latent struktur av fiendtlige forestillinger om jøder som kollektiv, manifestert i individer som holdninger, i kulturer som myter, ideologi, folklore og bilder, og i handlinger – som sosial eller rettslig diskriminering, politisk mobilisering mot jødene, og kollektiv eller statlig vold – hvilket har som resultat og/eller målsetting å distansere, drive bort eller tilintetgjøre jøder fordi de er jøder.»

Antijudaisme:

Ifølge Simonsen (Store norske leksikon) henviser begrepet antijudaisme til «en religiøst, hovedsakelig kristent begrunnet fiendtlighet rettet mot jødene og jødedommen. Betegnelsen anvendes i tillegg om antijødiske forestillinger og handlinger i den førmoderne verden, i kontrast til den moderne nasjonalistiske og rasebaserte antisemittismen som utviklet seg i det 19. århundret.»

Graden av sammenheng mellom den førmoderne og moderne jødefiendtligheten er likevel omstridt innen antisemittismeforskningen. Enkelte forskere har valgt å forkaste antijudaisme-begrepet fordi de mener at det bidrar til å lage et kunstig skille mellom fiendtlighet overfor jødisk religion og det jødiske folket som praktiserer denne religionen.  Begrepet kan også være uheldig da det kan innebære et apologetisk forsøk på å frikoble kristen teologi fra alle forbindelser til rasemessig antisemttisme.

Vi har likevel valgt å bruke begrepet her og i en av øvelsene i materiellet. Dette gjør vi fordi vi gjør bruk av teologen Katharina von Kellenbachs arbeid (hun bruker begrepet) og fordi vi med dette ønsker å rette fokus mot et særskilt kristent jødehat. Kellenbach sier det er særlig tre motiver som kjennetegner kristen antijudaisme:
Kontrastmotivet: Jødedommen kjennetegnes som den negative antitesen til kristendommen (jødisk dom vs. kristent løfte, jødisk lov vs. kristen nåde, osv.).
Syndebukkmotivet: Jødene er ansvarlige for Kristi død. De er predestinert til å være skyldige.
Prologsmotivet: Jødedommen legger bare grunnlaget gjennom Det gamle testamentet for kristendommen, og er sånn sett en «relikvie», en ikke-levende tro.

Essensialisme:

Begrepet viser til fortolkning, tilnærming eller forklaring som tilskriver objekter eller kategorier (f.eks. religion, kjønn, nasjonalitet etc.) bakenforliggende, uforanderlige strukturer og vesenstrekk som bestemmer deres egenskaper, væremåte eller handlinger.

Holocaust:

Holocaust stammer fra det greske ordet holókauston som betyr å brenne fullstendig opp eller brennoffer. I hebraisk språkbruk ha-shoah (tilintetgjørelse) eller porajmos eller samudaripen (fortærende) på romani. Navnet betegner det statsledete folkemordet og forsøket på å utrydde jøder som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945. Etterhvert også brukt om folkemordet mot sigøynere (rom) og andre etniske, politiske, religiøse og seksuelle minoriteter som ble utsatt for folkemord i samme periode.

Islamofobi (frykt for islam):

Nylig innarbeidet begrep, men oppstod først i franske kretser i 1920-årene som en parallell til judofobi. Ordet beskriver negative fordommer mot og diskriminering av muslimer. Utfyllende kan vi si at islamofobi er «sosialt reproduserte fordommer om og aversjoner mot islam og muslimer, samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer og assosieres med islam.»

Antisiganisme:

Begrepet betegner en ideologi basert på en rasemessig overlegenhet i forhold til rom, en form for avhumanisering og institusjonell rasisme, næret av en historisk diskriminering. En bredere definisjon kan være hat mot og/eller diskriminering av rom fordi de er rom. Termen «antisiganisme» er forholdsvis ny i Norge.

Rom:

Rom er mennesker som tidligere gikk under fellesbetegnelsen «sigøynerne». I 2008 bestemte flere riksdekkende medier seg for å gå over til å bruke ordet rom. Rom er den internasjonalt anerkjente termen for befolkningen, og mange romorganisasjoner har arbeidet for en slik språkbruk. «Rom kom til Norge første gang i tidsrommet mellom 1860 og 1880. På engelsk brukes termen Roma, men også Romani, noe som kan være forvirrende fordi vi i Norge bruker termen romanifolket om de vi tidligere kalte taterne.» Rom er en nasjonal minoritet i Norge.

Romanifolket:

Romanifolket blir også omtalt som tatere (her bruker vi betegnelsen romanifolket for å skille fra språket romani som blir brukt av gruppene). I Norge bruker vi også termen de reisende. Romanifolket kom til Skandinavia på 1500-tallet, og man antar at de stammer fra de første romgruppene som reiste fra India mellom 1000- og 1300-tallet. Romanifolket har imidlertid levd i Skandinavia i om lag 500 år, og regnes ikke i samme etniske gruppe som rom i Norge.

Etnisk diskriminering:

Begrepet kan enkelt beskrives som usaklig forskjellsbehandling av personer ut fra etnisk tilhørighet.

Rasisme:

Som med antisemittisme, er det også ulike måter å definere rasisme på. En relativt snever definisjon kan være at rasisme er en oppfatning eller et sett av holdninger hvor mennesker rangeres i hierarki etter hudfarge, etnisk bakgrunn, kultur og/eller religion, og at denne rangeringen legitimerer diskriminering og vold mot dem som står nederst i det hierarkiet den er tuftet på. Problemet med snevre definisjoner som denne er at de risikerer ikke å fange opp den vanlige hverdagsrasismen som er mer utbredt enn den mer ideologisk funderte. Antirasistisk senter definerer rasisme bredere, som «enhver diskriminering basert på etnisitet, opprinnelsesland eller hudfarge», og Kunnskapsdepartementet har i sin rapport om antisemittisme og rasisme i skolen definert rasisme enda bredere, nemlig som «fordommer mot og diskriminering av individer ut fra deres gruppetilhørighet.»

Mobbing:

Mobbing er ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing i følge Elevundersøkelsen 2012. Elevsiden.no definerer mobbing slik: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.»

Fordommer:

En fordom er en forutinntatt og fastlåst oppfatning av f.eks. en gruppe mennesker (forhåndsdømt). Vanskelig å endre selv om vi får nye opplysninger og høster nye erfaringer knyttet til gruppen.

Stereotypi:

Stereotypier er inngrodde, vanemessige holdninger eller oppfatninger av f.eks. en gruppe mennesker. Ligger nært opp til fordommer, men har større potensiale for endring. Vi kan også enkelt si at alle fordommer er stereotypier, men ikke alle stereotypier er fordommer.