1. Makt bak ordene: identitet, tro og språkbruk

1.1 Identitet

Print

Skottland slo Italia, og den dagen var jeg i byn, og det var første gang jeg følte meg ordentlig skotsk. Jeg tror det var fire eller fem hvite folk, som var fullstendig dritings, og jeg var på toget da en av dem kom bort til meg og la armen over skulderen min og sa, «Vet du hva? Du bør bare heie på Skottland i dag.» Jeg svarte ‘Selvfølgelig gjør jeg det.» Så sa han, «Jeg skal kjøpe et flagg til deg.» Jeg sa, «Hvorfor det?» og han svarte meg, «Fordi du er skotsk du også.» Og det var første gangen jeg følte meg skikkelig skotsk.

Scotland beat Italy, and the day of the match I was in town, and that day was the first day I felt properly Scottish. I think there were four or five white people drunk out of their nut and I was on the train, and one actually came up to me and put his arm around me … and said, ’Do you know what guy? You better be supporting Scotland today.’ I said ’Of course I am.’ He said, ’I’m going to buy you a flag.’ I said, ’Why?’ and he said, ’Because you’re Scottish too.’ And that’s the first time I’ve ever felt properly Scottish.
Ung skotsk muslim

Tema:

Hvem er du og hvilken identitet har du?

Mål:

Bli bevisst på ulike ting som preger vår egen identitet. Prøve å identifisere hvilke hendelser, mennesker og fortellinger det er som påvirker hvem vi er, og å skape forståelse for at vi kan være nysgjerrig på andre uten å «miste» noe ved oss selv.

Øvelse 1: Fakta og følelser

Print
Gjennomføring:

A
Leder starter med å tegne en enkel skisse av seg selv/et menneske på tavla. Pass på at det er plass på arket til å skrive både inni og utenfor skissen.

Leder innleder med å fortelle om en hendelse fra eget liv. Den kan godt være personlig, men ikke for privat. Eksempler kan være en ulykke du opplevde, et møte med en person som fortalte deg noe, en situasjon fra klasserommet som satte spor i deg, en leir du deltok på eller lignende. Så skriver du stikkord om hendelsen rundt skissen av deg selv. Dette er noe utenfra som har påvirket deg. Videre forteller du om hva som skjedde inni deg.
Hvilke følelser vekket hendelsen i deg. Følte du deg sårbar? Ble du glad? Ble du bevisst en egenskap du har? Bestemte du deg for å forandre noe i livet ditt videre?

B
Deltakerne skal nå tenke på en hendelse fra eget liv og skriver notater på eget ark med egen skisse av seg selv. Leder gir klar beskjed om at det gjerne kan være noe som det kom noe positivt ut av. Samtidig er det lov å tenke på en alvorlig hendelse. Deltakerne får beskjed om at det bare er de som har lyst å fortelle etterpå som blir bedt om det.
Når alle er ferdige med å skrive spør lederen om noen har lyst til å fortelle.

C
Helt til slutt samles alle i en ring og leder oppmuntrer til å dele refleksjon om nytteverdien i øvelsen.

Kilde: Denne øvelsen er inspirert av Christiane Seehausen ved Nansen fredssenter. Den fins i flere utgaver og det er vanskelig å vite det opprinnelige opphavet.

Øvelse 2: Identitetskapet

Print

Et mennekse er komplekst. ”Ingen er bare det vi ser” er slagordet til Kirkens bymisjon og viser til at ingen mennesker ER problemene sine og ingen er bare det førsteinntrykket viser. Det er også slik at mennesket på engelsk er ”Human beings” ikke ”human doings”. Det betyr at vi er ikke det vi gjør. Vi mennesker er alltid så mye mer. Ofte er vi også veldig opptatt av å lage en fasade utad og er livredde for å vise hvor sårbare vi egentlig er på innsiden. Sosiale medier bidrar ofte til at vi kan lage et ”image” som vi ønsker oss, men ofte viser det vi legger ut på nettet lite om hvem vi egentlig er.

Gjennomføring:

Alle deltakerne får hvert sitt ark som videre skal brettes med to bretter og får form som et skap. På utsiden av dørene illustrerer deltakerne hvordan han eller hun tror at andre mennesker oppfatter ham eller henne. Det kan være ord eller symboler.

La deretter deltakerne sitte to og to. Den ene begynner med å spørre den andre: Hvem tror du at jeg er? Den andre svarer. Videre viser den første utsiden av sine skapdører og skriver eller tegner videre det den andre har fortalt. Bytt så slik at den andre kan spørre.

Be deltakerne skrive eller illustrere ting om en selv som andre ikke vet, men som de gjerne kunne fått vite, på innsidene av dørene. Det kan være spennende interesser, erfaringer eller egensksper som har formet dem som menneske. Som leder kan du gjerne gi eksempler fra ditt eget liv.
La dem så sette seg to og to, med samme partner som tidligere, og be dem fortelle for hverandre hva de har skrevet på innsiden av dørene.

Det fins mange ting som vi bærer med oss, som påvirker oss, og som vi ikke forteller til alle. Kanskje er det noe vi bare vet selv, kanskje har vi fortalt det til noen få. La deltakerne skrive ned noen slike ting på den midterste delen inni skapet. Videre må lederen bestemme om det er riktig å utfordre til å igjen dele. Hvis de også skal dele denne informasjonen er det viktig at deltakerne får vite på forhånd at de igjen skal dele.

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan opplevdes dette?
  • Stemte inntrykket til den andre med det du selv trodde  var inntrykket andre hadde av deg?
  • Burde vi vise fram mer av det som er på innsiden av skapet? Eller bør vi være tenke mer gjennom hva vi deler med andre? Er det gode grunner for eller mot å våre mer åpen?
  • Hva velger vi å vise fram på sosiale medier? Hvorfor vil vi fremstå akkurat slik?

 

Kilde: Denne øvelsen er hentet fra det svenske arbeidet ”Tillsammans för Sverige”, og er gjengitt fra boka Tro, hopp och fördom – religion som resurs i mötet med den andra, av Maria Kjellsdotter Rydinger og Othman Al Tawalbeh 2014.

Bibelstudie: 1.Mosebok 16, 1–14 og 21, 8–21

Print

Bakgrunn:

Abram er en av de første personene vi hører om i Bibelen. Han ble født i en by som het Ur i Kaldea, et område som nå ligger i dagens Irak. Han giftet seg med sin halvsøster, Sarai, og sammen med alle tjenerne og dyrene sine reiste de etterhvert østover mot middelhavet der kanaaneerne og persittene bodde. Gud sa til Abram at han skulle begynne å kalle seg Abraham. Videre sa Gud at han skulle få mange etterkommere og landområdet skulle bli hans. Sarai kunne egentlig ikke få barn og tekstene som dere nå leser handler om at Abraham likevel ble far. Først fikk han sønnen Ismael med tjeneren Hagar og så fikk han Isak med Sarai som etter hvert fikk navnet Sara. Hagar er en av de aller første ”utlendingene” vi hører om i Bibelen. Hun er egypter og slave hos Abraham.
Men Hagar er også den som setter ord på Gud som ”den som ser meg”.

Ismael får et løfte fra Gud som ligner på løfter andre personer i Bibelen fikk. Etter kapittel 25 hører vi ikke mer om Ismael og etterkommerne hans. De forsvinner ut av Bibelhistorien. Det blir Isak som får mest oppmerksomhet videre og blir ansett som stamfar til jødene. Heller ikke Hagar får mer oppmerksomhet.

Hagar er ikke nevnt i Koranen, men er likevel en svært viktig person i islam. Ismael er nevnt 14 ganger og har en ganske lik rolle i islam som Isak har i jødedommen og i kristendommen: han er den som holder på å bli ofret til Gud/Allah av Abraham/Ibrahim.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.
Les enten begge disse tekstene eller velg kun én av dem.

Spørsmål til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om?
  • Hvordan oppfører hovedpersonene seg mot hverandre?
  • Hvordan oppfører Gud seg mot hovedpersonene?
  • Hva er tema i denne fortellingen?
  • Har du hørt om Hagar og Ismael før?
  • Hvorfor tror du vi ikke får vite mer om hvordan det går med Ismael?
  • Hvem er helter og antihelter i historien? Hvorfor tror du det er det slik?
  • Kan du finne ut mer om Hagar og Ismael i islamsk tradisjon?

1.2 Tro og trosidentitet

Print

«Hvis religion ikke er en del av løsningen, vil den uten tvil bli del av problemet»
Jonathan Sacks, engelsk rabbi

Først av alt må du forplikte deg på å arbeide sammen med andre kristne og dine brødre og søstre fra andre religioner for å fremme kjærlighet, rettferdighet og Guds rikes fred. Da vil din tro og teologi klare seg seg selv. Og selv om det ikke skulle skje, selv om vi ikke ser noen framgang, vil likevel verden bli et bedre sted.

«Commit yourself first of all to acting together with your fellow Christians and your brothers and sisters in other religions in promoting the love, justice and peace of Gods reign – and your theologies will take care of themselves. And even if this doesn’t happen, even if we don’t make much progress, the world will still be better off.»
Paul Knitter, amerikansk teolog og religionsteolog

Tema:

Noen snakker om å være «trygg i troen». Men hva er egentlig tro? Hva består troen av og hvordan påvirkes den?

Mål:

Reflektere over hva tro er og hvordan den påvirker livet vårt. Hvilke bilder får jeg i hodet når jeg tenker på Gud? Er det noen sammenheng med mine bilder av Gud og hvordan jeg har det hjemme, min oppvekst og min familie og mine venner? Er tro noe uforanderlig, som må vernes som en edelsten, eller er tro noe som endrer seg og er i bevegelse og i utvikling? Hva skjer når tro møter annen tro? Kan jeg da være trygg i troen min?

Øvelse 1: Bilder av Gud

Print

Hvordan ser vi for oss Gud, Jesus og Den hellige Ånd? Hva tenker vi om forholdet mellom oss selv og disse tre? Bruk en eller flere av øvelsens deler i timen.

Gjennomføring

1. Be deltakerne lage en enkel tegning av hvordan de forestiller seg Gud, Jesus og Den Hellige Ånd (kan være enkle «fyrstikktegninger». Ikke bruk for lang tid på dette, det er kun ment for å bevisstgjøre seg selv på hvordan en forestiller seg Gud i tre ulike skikkelser).
Alternativt:
Hva er det første bildet vi får i hodet når vi skal tenke på Gud, Jesus, Den hellige Ånd? Be deltakerne bruke noen sekunder på å se hver av dem for seg (gi noen sekunder på hver av treenighetens personer).

Ta en runde der alle deler noen av sine tanker eller tegninger.

2. Vis så bilder/symboler som vi kjenner fra litteraturen og kunsthistorien og still spørsmål knyttet til disse bildene. Eksempler kan være:

Gud
Heng opp/vis først bilder/symboler på Gud:
1. Gud i Michelangelos «skapelsen»
2. Gud som øye (Guds øye)
3. Gud som brennende busk
4. Gud som hånd/hender
5. Gud som dramatiske skyer
6. Gud som solen
7. Gud som Moder jord

Spørsmål. Bruk gjerne hele rommet og intervju deltakerne der de plasserer seg:
– Hvilke symbol/bilde forbinder du mest med Gud (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor tror du det er slik?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter Gud).

Jesus
Heng opp/vis så bilder/symboler på Jesus:
1. Jesus «klassisk» nordisk mann. Hvit i huden og gyllent hår. Eks kan være Henrik Sørensens altertavle i Hamar domkirke
2. Jesus i form av symbolet kors
3. Jesus på korset
4. Rasta-Jesus
5. Jesus i krybben
6. Jesus slik han «mest sannsynlig» så ut med tanke på forskning omkring mennesker i datidens Palestina
7. Jesus som en høne med kyllingene sine
8. Rembrandts bilde av «Den bortkomne sønn».

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med Jesus (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter Jesus).

Den Hellige Ånd
Heng opp/vis først bilder/symboler på Den Hellige Ånd:
1. DHÅ som en due
2. DHÅ som trekant
3. DHÅ som ung mann (fortellingen om de tre besøkende i )
4. DHÅ som skyer/vind/landskap eller hav i bevegelse
5. DHÅ som energi
6. DHÅ som solen

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med DHÅ (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter DHÅ).

Mennesker i forhold til Gud/Jesus/Den Hellige Ånd
Heng opp/vis først bilder/symboler på menneske i forhold til Gud/Jesus/Den Hellige Ånd:
1. Mennesket i Michelangelos «skapelsen»
2. Mennesket som ond og grusom
3. Gud som brennende busk
4. Mennesket i Guds hånd/hender
5. Mennesket som stolt og oppreist
6. Mennesket som fortapt og hjelpeløs

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med Mennesket i forhold til Gud/Jesus/DHÅ (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter mennesket i forhold til Gud).

Spørsmål til videre samtale:
  • Var bildene dekkende for hva vi tenker om Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, eller var det mye som «manglet»?
  • Kan vi finne ut hvorfor bildene som er vist blir brukt så mye for å beskrive Gud?
  • Kan vi finne ut hvorfor vi selv har de bildene vi har av Gud?
  • Er bildene bare avhengig av stedene vi har vokst opp (Norge, andre steder)?
  • Er det mulig å tenke om Gud og den hellige Ånd som noe «konkret»?
  • Hva gjør at det er lettere (kanskje?) med Jesus?
  • Hvilke bilder vil en ateist (ikke-troende) ha av Gud, og hvilke bilder tror dere en muslim/jøde/ sikh/ buddhist vil ha av Gud?
  • Kan den enkelte i gruppen finne ut av dette til neste time (snakke med noen som kan fortelle)?
  • Vil de skille seg mye fra oss selv om ateisten/muslimen/buddhisten er født og oppvokst i Norge?
  • Tror du det er flere likheter med hvordan en kristen og muslim i Norge ser for seg Gud enn en kristen i Norge og en kristen i Mongolia/Thailand (evnt. der menigheten har vennskapsmenighet)?
  • Betyr likheter/ulikheter noe for troen vår som kristne?
  • Er det mulig for oss å forstå hvilke bilder og forestillinger andre har i hodet av Gud (både andre kristne, muslimer, jøder, ateister, osv.)?
  • De siste bildene av mennesket i forhold til Gud, påvirker disse bildene hvordan vi ber?
    Tenk på de ulike måtene vi innleder bønn på i kirken:
    – «Kjære Gud»
    – «Vår Far som er i himmelen»
    – «Vår Herre Jesus Kristus»
    – «Gud, vår Far og Mor»
    – «Evige Gud»
    – «Hellige Gud, himmelske Far»
    – «Du som er med meg»
    – «Vår Skaper, Frigjører og Livgiver»
    – osv.

Øvelse 2: Troens byggeklosser – en filosofisk samtale

Print

Hva tror du på? Hva er det som er viktig for deg og som du tror bør prege livet ditt? Er det mulig å fylle troen vår med ulike ord eller begreper for å beskrive den?

Det er viktig å si noen innledende setninger som åpner for et mangfold av «Dette tror jeg på…». Her kan du bruke egen tekst eller Linn Skåbers tekst fra Øvelse 3 om du ønsker.

Gjennomføring:

Arkene deles ut og gruppen får noen minutter til å fylle inn ord (det viktigste er samtalen etterpå, ordene kan fylles ferdig ut i samtalen). På tavlen skrives forslagene opp i rekke (f.eks. kan ordene være rettferdighet, skaperkraft, miljøvern, kjærlighet, Gud, Jesus, bønn, gode venner, livet etter døden, oppmerksomhet, et fint og godt hjem, osv.)
Se om dere kan bygge opp en figur av byggeklossene som sier noe om hva vi tror på.

Spørsmål til samtale:
  • Er det mulig å sette noen byggeklosser i bunn eller på toppen?
    – Hvorfor?
  • Kan dere utifra byggeklossene sette sammen en setning om hva dere som gruppe tror på?
  • Kan dette kalles en felles trosbekjennelse?
  • Er dette noe som kommer til å stå til evig tid, eller er noe i forandring?
  • Hva tror du fyller byggeklossene hos en voksenperson eller en besteforelder?
  • Kan du huske en gang dere endret litt på tankene deres og begynte å tro litt annerledes enn før?
  • Kan du komme på noen møter med andre menneskers tro som gjorde inntrykk på deg?
  • Hva tror politikerne på – og hvordan vil deres byggeklosser fylles med innhold? Hva skiller de politiske partiene når det gjelder verdier og fokusområder?

Øvelse 3: Credo

Print
Gjennomføring:

Det finnes en lang tradisjon for å skrive sin egen, personlige trosbekjennelse. Det er en liten øvelse i å formulere hva som er viktig for meg og hvordan det er henger sammen med min tro. Det finnes til og med trosbekjennelser («Credo» som betyr «jeg tror») som ikke er religiøse. Vi har samlet to trosbekjennelser til inspirasjon for å skrive egne trosbekjennelser i denne øvelsen. 

Les først den apostoliske trosbekjennelsen sammen:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke, (en hellig, katolsk kirke)
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.

Les trosbekjennelsen som Linn Skåber har skrevet nedenfor til sin kirke og sitt nærmiljø (Stedsnavn og gatenavn er ikke så viktige her. Det kunne vært på deres hjemsted og navnene, trikken og cafébordene kan byttes ut med noe dere gjenkjenner dere i derfra):

Jeg tror

Jeg tror på Gud Fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Også tror jeg på andre ting… mindre ting.

På solfylte ettermiddager på Grünerløkka for eksempel. Når det akkurat har regnet og det er dammer på asfalten og glitter i luften… eller at noen bare har spylt asfalten natt til søndag morgen.

Også tror jeg på italiensk is og den franske ostebutikken ved siden av her og på Birkelunden og cafébord og lyden av trikk og lyden av hjerteslag og hun som alltid går og roper uten at vi skjønner hva hun sier, men som gir oss trygghet fordi hun tilhører oss, vårt sted, vår verden

… også tror jeg på møter.

Møter mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, men som snakker til hverandre likevel. Kanskje bare et: «Unnskyld meg» hvis de skulle komme til å skumpe borti hverandre midt i Thorvald Meyers gate eller på et hjørne av Markveien.

Også tror jeg på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanskje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen.

Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke for eksempel. Jeg tror på det høye taket der.

Også tror jeg på mennesker inni disse rommene… som sier: Kanskje «Hei!» eller «Vil du ha en kaffe?» eller «Gud velsigne deg»… og de serverer trygghet og stearinlys og av og til egg og bacon.

Jeg tror på alt dette

Det er dette jeg tror på.

Det er derfor jeg tror på Gud den Allmektige

Himmelens, jordens, nyvasket asfalt, parkenes, og Paulus kirkes skaper.

Amen

Linn Skåbers tekst i anledning folkemøte i Paulus kirke mandag 27. mai 2013. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

En annen personlig tekst som kan brukes som alternativ eller i tillegg til Linn Skåbers tekst er fra et verksted på en «stille dag» i Sofienberg kirke i regi av Pusterommet, forfattet av Linda Mathisen (og gjengitt med tillatelse fra henne):

Jeg tror på ord
som får bli liv
og bo hos oss

Jeg tror på liv
som får bli lek
og danse mellom oss

på baller i lufta
byggeklosser
og tårn som raser
med bulder og brak

Jeg tror på JA
på TAKK
på å ta mørke i mot
på å tørre å kjenne
hvor vondt det gjør
når greiner knekker
når knopper brister
når blad faller

Jeg tror på å ligge i mørket
med skall omkring
være frø
tro på lyset
og jubelen som bryter løs
på andre siden

Hva tror du på?

Skriv din egen trosbekjennelse. Fyll den med minst 8 ting/tanker/følelser/beskrivelser (slik som Linn Skåber) som du tror på, ting som er viktige for deg.
Alternativt kan det deles inn i grupper på 3 som sammen skriver en trosbekjennelse («Vi tror på…»). Se om det er mulig å finne ting som er viktige for deg/dere som kan kobles til Gud, Jesus og Den hellige ånd? Hva gjør at det er så viktig i Apostolikum å nevne alle tre og hva kjennetegner dem?

Samtale:

Apostolikum er resultat av en prosess hvor mange mennesker har forhandlet seg frem til en felles forståelse av hva troen deres innebærer. Svært viktig er det at Gud, Sønnen og Den hellige ånd alle blir omtalt – og at de også omtales som treenig. Linn Skåber har skrevet sin egen, personlige trosbekjennelse, og hos henne «stopper det opp» etter Gud. Hvorfor det tror dere? Og hva inneholder Skåbers tekst som vi ikke finner i Apostolikum?

Med utgangspunkt i apostolikum, Linn Skåbers trosbekjennelse og egne trosbekjennelser (hvis dere ønsker), skriv en trosbekjennelse på tavlen som dere alle kan bli enige om. Begynn med:

Jeg tror på Gud Fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Eller ganske enkelt:

Jeg/ vi tror på …

Bibelstudie: Lukas 7, 1-10, Matteus 13 & Matteus 17, 19-20

Print

Bakgrunn for Lukasteksten:

På Jesu tid var det som nå er Palestina og Israel del av Romerriket som strakte seg over store deler av områdene rundt Middelhavet. Keiseren i Roma var øverste leder og så var det utsendt representanter til ulike områder, som skulle passe på ro og orden. Militærvesenet var på plass i alle områder, og offiserene var en del av dette. Romerne hadde en annen religion enn det som ble praktisert i mange av de lokale samfunnene.

Dette er en troshistorie. Men den er også en historie om tillit på tvers av skiller som vi ikke til vanlig tror finnes der. Hva – og ikke minst hvordan – har den romerske offiseren i Kapernaum fått en tillit til en person som Jesus, som ikke tilhører hans verden? Hva betyr det at han verdsetter en tro som ikke er hans? Han bygger en synagoge for lokalsamfunnet – der han selv er en del av okkupasjonsmakten. Hvorfor gjør han det? Hvordan har han blitt i stand til å se, til å lete, utenfor sin egen verden? Det er ikke bare å tåle – respektere – men innebærer kanskje noe mer?

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne teksten om?
  • Hvem er hovedpersonene?
  • Er det noen overraskelser i teksten?
  • Kan det være at andres tro kan lære oss noe?

 

Bakgrunn for Matteustekstene:

Sennepsfrøet blir brukt som bilde på både himmelriket og på troen i både Matteus og Lukas. Sennepsfrøet er svært lite, men gror likevel til og kan bli opp til fire meter høyt..

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva er tro?
  • Kan tro måles?
  • Ordtaket ”tro kan flytte fjell” er sannsynligvis hentet fra denne bibelteksten. Hva kan det bety?
  • Kan sterk tro også være noe negativt? Kan du gi noen eksempler?

1.3 Hva jeg kaller deg. Hvem tror vi at den andre er?

Print

Jeg sa hei til dem. Ingen svarte. De så på meg og fniste. Usikkerheten vokste. En av jentene som stod ved sykkelstativet, hadde alltid en tendens til å slenge mye med leppa. Selvfølgelig lot hun ikke anledningen gå fra seg. – Hva er det du har på hodet? En pukkel? Tror du at du kan likne på kameler? Alle begynte å le. De lo lenge. Jeg så ned. Tårene prøvde å slippe fri, men jeg fanget dem. […] mobbingen til tross valgte jeg å bære hodeplagget. Prableen Kaur, utdrag fra boken Jeg er Prableen, 2012 (Kaur er sikh, og utdraget beskriver hennes første erfaring med å begynne å gå med turban).

Tema:

Vår egen identitet og tro blir til i møte med andre mennesker. Vi blir påvirket av oppveksten vår og familien og venner. Hvordan påvirkes vi av vårt forhold til andre? Hvordan blir vår identitet negativt påvirket av mennesker rundt oss? Og hvorfor har vi lett for å putte andre i identitetsbåser?

Mål:

Reflektere over hvordan andre påvirker min identitet og tro. Gjenkjenne viktige sider ved Jesu liv og forkynnelse som dreier seg om betydningen av å se seg selv i forhold til andre, også de som ikke er våre nærmeste.

Øvelse 1: Tusen tegninger

Print
Gjennomføring:

Del ut ark med tekst, og spill av Karpe Diems Tusen tegninger.

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Etter avspilling av musikk/video leser alle en setning fra sangen hver.

Forklaringer:

Innledningsresitasjonen er på arabisk: «Dommedagen, paradis eller helvete Hvis det er paradis, vil jeg se Gud.» «Baba» er et annet ord for «far».

Spørsmål til samtale:
  • Hva syns du om denne sangen?
  • Hvorfor likte du den/Hvorfor likte du den ikke?
  • Hva er budskapet i sangen?
  • Hva har teksten med tro å gjøre?
  • Hva har teksten med gruppetilhørighet og båstenkning å gjøre?
  • Hva mener Magdi med svart, hvit og grå?
  • Denne sangen ble brukt av mange i etterkant av 22. juli 2011. Hvorfor det?
  • Er det annen musikk og tekster du kjenner til som tar opp samme tema?
  • Hva forteller denne teksten om Magdis forhold til Gud? Kjenner du deg igjen i dette? Hva er eventuelt likt og/eller ulikt?
  • Kan vi utifra sangen finne måter å være på som endrer måten vi setter andre i bås?

 

Øvelse 2: Hva vi kaller hverandre, hvem vi er

Print
Gjennomføring:

A3-ark legges utover på forskjellige steder i rommet. Skru på egnet musikk i bakgrunnen. På hvert A3-ark er det skrevet et ord (se nedenfor). Deltakerne sprer seg jevnt utover til alle arkene. De skal skrive sine assosiasjoner rundt ordene. Assosiasjonene trenger ikke være lange, men skal knyttes til hva disse ordene betyr for deltakerne.

Slave
Hund
Hore
Terrorist

Mobbeoffer
Mobber
Homse
Gud

Far
Sigøyner
Jøde
Kvinne

Venn
Mor

   

 Andre alternativer kan brukes, avhengig av sted og kontekst (hvilke positive eller negative (skjellsord-) ord bruker deltakerne til daglig?).

Arkene klistres opp på veggen etterpå og det leses høyt fra dem. Avslutt med samtalerunde på hvorfor ulike/like assosiasjoner er knyttet til ordene.

Spørsmål til samtale:
  • Hva betyr ordene for oss?
  • Er det sammenheng mellom hva ordene opprinnelig betyr og hvordan vi bruker dem?
  • Hvorfor bruker vi slike ord om hverandre, hva er funksjonen ordene har (beskrivende, kjærlig, nedsettende, osv.)?
  • Noen av ordene er kanskje brukt i Bibelen. Hvilke ord tror du det er og hvordan brukes de?
  • Hvor mye av vår identitet kan vi knytte opp til ett ord (søster/bror, sønn/datter, venn, osv.)?
  • Kan slike beskrivende ord (kallenavn, skjellsord eller andre ord) bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?
  • Hva sier du som kristen om bruken av «sekkebetegnelser»? Tror du vi har noen retningslinjer i Bibelen for hvordan vi skal snakke til hverandre?

Øvelse 3: Skjellsordbok

Print
Gjennomføring:

Be deltakerne om å fortelle hva slags skjellsord som de kjenner til. Lag så en liste på tavla. Kom gjerne med egne forslag til skjellsord som er i bruk for å få frem bredden (som f.eks.: sigøyner, potet/pottit, løk, jøde, hore, homo, pakkis, neger, polakk, svarting, osv.).

Ta så hvert ord som kommer opp på tavlen på alvor og spør om noen vet hvor de ulike ordene stammer fra. Hvordan blir de brukt i dag? Utfyll informasjonen fra deltakerne med fakta fra «skjellsordboka» nedenfor:

Skjellsordbok (veldig ufullstendig. Se om du kan fylle ut med de skjellsordene du kjenner til og legge til definisjon av ordet):

Idiot (fra det greske idios=egen/privat) – En som ikke er så begavet, en som ikke er spesielt (ut)dannet.
Dritt (fra norsk dritt=avføring) – Det vet vi hva er.

Jævel (fra det norske jævel=djevel) – En større eller mindre djevel som, slik det ligger i en djevels vesen, gjør slemme/onde ting.

Hore (fra proto-germansk karo/keh_ro=«kjær») – en som selger retten til å ha seksuell omgang med kroppen hans/hennes mot betaling. Normalt mest brukt som skjellsord mot kvinner.

Homo (fra gresk homos=lik; filos=venn, like eller elske) – En med homofil legning en som liker eller elsker den som er lik en selv. Ordet finnes også i formen «homse» som skjellsord, men har av mange homofile blitt «tatt opp» som et kjælenavn på andre homofile (se «nigger» under «svarting»).

Jøde (fra hebraisk Yehudah=Judea. Enkelt sagt de som kommer fra området Judea) – En som tilhører den jødiske tro og/eller tilhører den jødiske folkegruppen.

Løk – Plante i løkfamilien (Alliaceae). Brukes i matlaging. Også brukt som skjellsord i norsk språkbruk. Løken har angivelig ingen kjerne (løkens kjerne er «overalt»), og skjellsordet «løk» er derfor sett på som nedsettende om personer uten egenvilje/ryggrad/mot og evne til egentenkning. Se Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt.

Tater
(fra tatarisk, ukjent betydning), også kalt reisende, splint, fant, osv. – En gren av romanifolket i Norge og Sverige, og deler språklig tilhørighet (romani) med sigøynere (rom). Kom til Norge på 1500-tallet. Må ikke forveksles med tartarer som er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål. De fleste tatarer bor i Russland (slik de gjorde det i Sverige på 1500-tallet, derav navnet «tater»). Men det finnes også en mongolsk stamme som kalles tatar og som ikke har noe med dette å gjøre!

Svarting (fra norsk svart=en kontrast»farge» i likhet med hvit og egentlig ikke en farge, ifølge ekspertene; -ing=endelse fra norrønt -ingr som gjør noe til et substantiv, her ved å personifisere svart eller tingliggjøre en person til å være bærer av «svarthet») – Nedsettende betegnelse som er blitt brukt om mennesker med mørkere hudfarge, vanligvis med bakgrunn fra Afrika.

Neger, se «svarting» (fra negro=svart) – Brukes om mennesker med samme bakgrunn som ved bruken av ordet «svarting». Opprinnelig tenkt brukt i Norge som et «nøytralt» ord for karakterisere menesker med svart hud. I engelsktalende land ble det nedsettende slenguttrykket «nigger» brukt. Av mange svarte særlig i USA «tatt opp» som kjælenavn svarte kan bruke om andre svarte (se også «homse» under «homo»).

Spørsmål til samtalen:
  • Kan vi kategorisere skjellsord (kjønn, seksualitet, gjenstander, egenskaper, tro, stereotypier, osv.)?
  • Hvorfor bruker vi skjellsord om hverandre, og hva sier det om de som bruker skjellsordene?
  • Hvorfor bruker vi noen skjellsord om hverandre når det ikke er grunnlag for å bruke dem om andre?
  • Hva er det verste du kan bli kalt? Har du noen gang fått det slengt etter deg?
  • Blir vi vant til å få skjellsord slengt etter oss, kan det bli «normalt»?
  • Bruker du skjellsord som «kjælenavn»? Hvorfor bruker enkelte skjellsord som kjærenavn (se i skjellsordboken under «nigger» og «homse»)?
  • Er bruken av skjellsord en form for vold?
    Filosofisk samtale: I forbindelse med dette temaet er det mulig å samtale om hva vi legger i «vold» (se «Dialogdefinisjon – en filosofisk samtale» under verkstedet «Gjestfrihet og dialog» for tips til samtale).
  • Kan skjellsord bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?
  • Hvor mange skjellsord er knyttet opp til kjønn (gutter og jenter)? Hvorfor blir f.eks. jenter oftere kalt f.eks. «hore» enn gutter?
  • Hva sier du som kristen om bruken av skjellsord? Tror du vi har noen retningslinjer i Bibelen for hvordan vi skal snakke til hverandre?

Øvelse 4: Hvem står igjen?

Print

Øvelsen er en omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Gjennomføring:

Øvelsen kan gjøres på to måter. Enten (1) kan deltakerne få lapper med roller som de siden skal bruke, ellers (2) kan deltakerne gjøre øvelsene med utgangspunkt i seg selv.

  1. Be dem videre lese teksten på lappene, og si at de ikke skal vise lappene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltakerne en og en. Be deltakerne tenke gjennom rollen sin en stund. Hvor bor de? Hvem bor de med? Hva slags bakgrunn har de? Hva bruker de dagene til?
  2. Om du velger den siste versjonen er det veldig viktig at gruppen er trygg og kjenner deg og hverandre godt. Les gjennom påstandene før du gjør øvelsen og velg ut dem du synes passer best for gruppen og for ditt formål med øvelsen. Skap en god atmosfære og be deltakerne være stille.
  • Be så deltakerne om å fortsette å være stille, og stille seg opp på en linje ved siden av hverandre. Fortell deltakerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle, ta et steg fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltakerne tenke seg om.

    Når du er ferdig med påstandene ber du deltakerne om å sette seg ned på gulvet på den plassen der de havnet. Hvis dere har hatt roller ber du deltakerne om å fortelle om sine roller for hverandre. La dem diskutere med hverandre hvordan det har seg at de havnet akkurat der.

Spør så deltakerne:

  • Hvordan føltes det å ta et skritt frem – hvordan føltes det å bli stående igjen?
  • Hvordan kan man gå videre når man har fått kunnskap om fordeler og ulemper samfunnet gir enkeltmennesker?
  • Hva kan man gjøre for å motvirke ulikheter og urettferdighet?

Hvis dere har brukt rollekortene er det viktig å diskutere dem. I rollekortene står det bare litt om en persons identitet. Hvis det ikke står skrevet hva slags etnisitet, religion, hudfarge, seksuell orientering, funksjonsevne eller kjønn rollen har, hva legger vi i det selv? Spør deltakerne om hva som stod på deres rollekort og hva de selv la til i rollene. Hvilket kjønn fikk de? Hvilken hudfarge? Osv. Denne diskusjonen er en bra måte å løfte frem usynlige normer på.

Roller:

Du er leder i et ungdomsparti. Foreldrene dine kom fra Chile på 70-tallet. Hver søndag går du til gudstjeneste i den katolske kirken i byen du bor.

Du er en gutt i en forstad utenfor en storby.
Moren din jobber som renholdsarbeider og din far er arbeidsledig.

Du er 14 år og muslim. Foreldrene dine er begge professorer på universitetet.

Du er 25 år, utdannet tømrer, og leter etter jobb i Norge. Din kone og din to år gamle datter bor i Polen og er avhengige av din inntekt.

Du er 12 år og kom til Norge fra Syria for et år siden sammen med tante. Du er kristen.

Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på et lite sted på Sørlandet.

Du sitter i kommunestyret, er gift, har tre barn og dysleksi.

Du er en femten år gammel adoptert jente som bor hjemme hos dine foreldre i Nord-Norge.

Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for synshemmede.

Du er født i en jentekropp, men har hele livet kjent at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere.

Du er en 17 år gammel jente som er ferdig med 10.klasse og jobber på Kiwi.

Du er en hvit mann på 25 år som studerer økonomi og spiller tennis på fritiden.

Du er en 30 år gammel skuespiller som jobber som hjelpepleier og er aktiv i den jødiske menigheten.

Du er en tretti år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år.

Du er en mann i femtiårene som er nyskilt fra han som har vært din partner (og etterhvert ektefelle) gjennom 20 år. Du jobber som politimann.

Du er en heteroseksuell mann som arbeider som danser på operaen.

Du lever som en ulovlig innvandrer. Du bor sammen med familien din fra Irak. Du går i 9.klasse og drømmer om å bli lege.

Du er en singel mann på 32 år som jobber på en videregående skole. Moren din er jøde.

Du er datter av en sykepleier og studerer økonomi på universitetet.

Du er en 17 år gammel gutt som nettopp har blitt far. Du går på videregående skole.

Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet.

Du er 15 år gammel gutt fra Midtøsten som nettopp har kommet alene til Norge.

 
Gå ett skritt frem hvis påstanden stemmer med din rolle: 
  • Du har fri fra skolen eller jobb på viktige dager i din religion.
  • Har noen spurt deg eller lurt på om du er gutt eller jente?
  • Har du penger igjen til mat og det du trenger for hver måned?
  • Har noen sagt til deg: «Hvorfor er du så sur? Har du mensen eller?»
  • Har du vært redd for å tenke på fremtiden din?
  • Har du opplevd at du ikke får være med (for eksempel i bursdag eller på fest eller i en vennegjeng) på grunn av navnet ditt?
  • Føler du at språket du snakker, religionen din og kulturen din blir respektert der du bor og går på skole/jobb?
  • Er du redd for å bli stoppet av politiet?
  • Kan du kjøpe hudfargede plaster som passer til hudfargen din?
  • Har du blitt kalt noe stygt på grunn av hvem du blir forelsket i? For eksempel hvis du er jente og blir forelska i en annen jente? Eller har du blitt kalt noe stygt fordi du kler deg som en jente, sminker deg og er gutt? Kan du gå i svømmehallen og gå til garderoben din uten å tenke over om du skal i gutte-/eller jentegarderoben?
  • Kan du velge selv hva du vil jobbe med?
  • Har du opplevd at noen ser skeptisk på deg når du går i byen?
  • Har noen spurt deg: «Hvilket land kommer du egentlig fra?»
  • Tror folk automatisk at du er god på data? 
  • Du har norsk pass.
  • Du kan gå inn i et hus eller bygning uten problem, selv om det er trapper opp til døren.
  • Du har aldri skammet deg over klærne dine eller hjemmet ditt.
  • Du føler andre mennesker hører på deg og tar deg på alvor.
  • Kan du snakke med mennesker i det offentlige rom uten å bruke tolk? (For eksempel hos NAV og i butikken)
  • Kan du gå hånd i hånd med den du elsker uten å få rare blikk av andre?
  • Kan du være gatemusikant uten å bli jaget av politiet?
  • Foreldrene dine og læreren din har fått deg til å tro at du kan bli hva du vil.
  • Du er sjelden redd når du er ute på kvelden.
  • Det er lett for deg å få informasjon på morsmålet ditt i hverdagen.
  • Du har aldri opplevd at noen kaller deg «søte, lille deg».
  • Du er ikke på vakt når du går forbi en gruppe menn. Evt. du tenker ikke over det når du går forbi en gruppe menn.
  • Du har aldri behøvd å fortelle slektningene dine om du er heterofil, lesbisk, bifil eller transperson.

Øvelse 5: Giraff- og sjakalspråket

Print

Ikkevoldelig kommunikasjon (NVC) utviklet av psykologen Marshall B. Rosenberg.

Gjennomføring:
  1. Leder spør forsamlingen om det er noen som kan tenke seg å tegne en giraff på tavla. Det er flere fordeler med denne inngangen. Ofte er litt sjenerte ungdommer gode til å tegne. Da får de anledning til å markere seg. I tillegg kan tegningen ofte være litt morsom og skape god stemning.
  2. Leder spør videre hva som kjennetegner en giraff? Hun forstørrer eller utfyller tegningen med det som blir sagt i rommet. Noe som bør nevnes er:
    • Lang hals som gir overblikk.
    • Store øyne som ser nøye etter hva som rører seg.
    • Lange, tynne ben som gjør at den ofte beveger seg sakte.
    • Det sies at giraffen har verdens største hjerte.
    • Store ører.
    • Vegetarianer og derfor fredelig for andre dyr og mennesker.

  3. Leder spør så om noen kan tegne en sjakal. Gå gjennom samme prosedyre her. Hva kjennetegner en sjakal?
    • Beveger seg fort.
    • Beveger seg etter instinkt som lukt.
    • Et rovdyr med spisse tenner. Angriper.
    • Lite/vanlig hjerte.
    • Har behov for å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart.
    • Er lav og har ikke overblikk.

  4. Disse to dyrene kan lære oss mye om hva slags kommunikasjon som fungerer best.
    Giraffen:
    Jeg-språk. Snakker ut fra seg selv. F. eks: Jeg tenker at det er rotete her, jeg tror at … , jeg opplever at …
    • Venter med å uttale seg til en har fått oversikten over situasjonen.
    • Lytter til det den andre har å si.
    • Lytter til hjertet sitt.
    Sjakalen:
    • Du–språk. Snakker bare om den andre som om den vet alt hva den andre tenker. For eksempel: Du  roter alltid her, du er en så rotete person, du tror at jeg ikke bryr meg, liksom …
    • Uttaler seg før den har analysert situasjonen.
    • Uttaler seg mens den har mange følelser som sinne og frustrasjon.
    • Snakker før den lytter.

    Mens sjakalen bare reagerer uten å tenke, så går giraffen gjennom fire faser når den uttaler seg:
        a) Observasjon. Gir uttrykk for hva den ser og hører. Uten å bedømme!
        b) Følelsen. Gir uttrykk for hva opplevelsen gjør med egne følelser.
        c) Behovet. Gjør seg opp en vurdering av hva en selv trenger for at det skal bli bedre.
        d) Anmodning. Den siste fase går på å gi en presis formulering av hva en har bruk for (noe som er gjennomførbart og konkret).

  5. Deltakerne kan gå sammen to og to. Den ene kan begynne med å bruke giraffspråket og fortelle hvordan hun ønsker at konfirmantleiren skal være/beskriver hvordan den har vært. Den andre skal så gjøre det samme, men bruke sjakalspråket i stedet. Andre eksempler det går an å bruke er: Én er alltid sent ute (ungdom–ungdom) eller den ene rydder aldri rommet sitt (ungdom–voksen).

  6. Refleksjon i plenum.
    • Hva følte den som ble snakket til av en giraff?
    • Hva følte den som ble snakket til av en sjakal?
    • Har du noen gang opplevd at noen andre har brukt sjakalspråk?
    • Hvordan kan kunnskapen om giraff- og sjakalspråket være et nyttig verktøy i hverdagen?
    • Er det noen ganger vi bør/ kan/ har «rett» til å bruke sjakalspråket?
    • Hvordan kan en øve seg i giraffspråket?
    • Kan du tenke deg noen fortellinger fra Bibelen der giraffspråket blir brukt?

Bibelstudie: Matteus 15, 21-28

Print

Bakgrunn:

Geografi og etnisitet

I denne bibelteksten beveger Jesus seg nordover langs kysten til det som i dag fortsatt heter Tyr eller Sour, og ligger i dagens Libanon. På Jesu tid var hele regionen del av Romerriket, som del av provinsen Syria, og mennesker med ulik religiøs bakgrunn levde ikke langt fra hverandre. I dagens fortelling hører vi om en kvinne som kom fra en annen tradisjon enn Jesus selv. Jesus var jøde og hadde vokst opp i en jødisk familie, med jevnlige besøk til synagogen og markering av jødiske høytider. Hun derimot, var i følge Matteus kanaaneer, og i parallellhistorien i Markusevangeliet kan vi lese at hun var fra folket som kalte seg fønikere. I Det gamle testamentet kan vi lese om kanaaneerne som bodde i området hvor jødene bodde, men det var ikke vanlig å kalle folk i Tyros for kanaaneere på den tiden evangeliene ble skrevet ned. Hvorfor da Matteus omtaler kvinnen som dette, vet vi ikke. Det kan kanskje ses i sammenheng med en lang konflikt mellom hebreere og kanaaneere i landet. I denne fortellingen møter vi Jesus med en klar forestilling om hvem som er utenfor og innenfor, og det er ingen tvil om at vi får høre en samtale/diskusjon mellom Jesus og en som ikke var jøde.

Kjønns- og maktstrukturer

Det var ikke vanlig at en kvinne tok kontakt med en fremmed mann. Det var heller ikke vanlig at en mann verken tok kontakt med eller lyttet til en fremmed kvinne. Vi vet ikke hva slags status denne kvinnen hadde i sitt eget samfunn. Det som samtidig kommer frem i teksten i Markusevangeliet er at kvinnen snakker gresk og eier en seng, noe som betyr at hun sannsynligvis var en ganske ressurssterk kvinne, kanskje både økonomisk og sosialt. Slik må vi også ta i betraktning at ikke alle nødvendigvis hadde muligheten til å gjøre det samme som henne. Kvinner i verden i dag er som på Jesu tid i svært ulike posisjoner. Noen er undertrykt i kraft av sitt kjønn, noen er også diskriminert religiøst, etnisk, økonomisk og ut fra klasse. Skjellsord: En hund (valp). I sammenhengen Jesus bruker ordet her er det et nedlatende ord. Det er noe mindreverdig og urent.

Skjellsord:

En hund (valp). I sammenhengen Jesus bruker ordet her er det et nedlatende ord. Det er noe mindreverdig og urent.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:

  • Hva legger du merke til i teksten? Noe du syns er interessant? Merkelig? Provoserende? Fint?
  • Hva får vi vite om personene i teksten?
  • Hvem er hovedpersoner i fortellingen?
  • Ser du noen paralleller mellom bibelteksten og øvelsen(e) vi gjorde i forkant?
  • Hva handler denne fortellingen om? Hva er tema?
  • Hvordan er samtalen og hvordan utvikler den seg?
  • Hvordan kan denne samtalen handle om makt og avmakt?
  • Undersøk hva Jesus sier og gjør i denne teksten. Hvordan synes du Jesus behandler kvinnen i teksten?
  • Hvorfor sammenlignet Jesus kvinnen (og kanaaneerne) med hunder? Er ikke dette et skjellsord?
  • Hva er maktforholdet mellom Jesus og kvinnen i forhold til samtalen de har, og måten de snakker med hverandre?
  • Hva gjør kvinnen?
  • Hva formidler Jesus om Gud?
  • Kan du kjenne deg igjen i denne fortellingen?
  • Hvem kan være barna og hundene i dagens samfunn?
  • Hva har folkegruppe og religion å si i denne fortellingen?
  • Hva kan denne fortellingen lære oss om hvordan forholde oss til mennesker med annen bakgrunn enn oss selv?

Sier vi