Øvelse 3: Skjellsordbok

Print
Gjennomføring:

Be deltakerne om å fortelle hva slags skjellsord som de kjenner til. Lag så en liste på tavla. Kom gjerne med egne forslag til skjellsord som er i bruk for å få frem bredden (som f.eks.: sigøyner, potet/pottit, løk, jøde, hore, homo, pakkis, neger, polakk, svarting, osv.).

Ta så hvert ord som kommer opp på tavlen på alvor og spør om noen vet hvor de ulike ordene stammer fra. Hvordan blir de brukt i dag? Utfyll informasjonen fra deltakerne med fakta fra «skjellsordboka» nedenfor:

Skjellsordbok (veldig ufullstendig. Se om du kan fylle ut med de skjellsordene du kjenner til og legge til definisjon av ordet):

Idiot (fra det greske idios=egen/privat) – En som ikke er så begavet, en som ikke er spesielt (ut)dannet.
Dritt (fra norsk dritt=avføring) – Det vet vi hva er.

Jævel (fra det norske jævel=djevel) – En større eller mindre djevel som, slik det ligger i en djevels vesen, gjør slemme/onde ting.

Hore (fra proto-germansk karo/keh_ro=«kjær») – en som selger retten til å ha seksuell omgang med kroppen hans/hennes mot betaling. Normalt mest brukt som skjellsord mot kvinner.

Homo (fra gresk homos=lik; filos=venn, like eller elske) – En med homofil legning en som liker eller elsker den som er lik en selv. Ordet finnes også i formen «homse» som skjellsord, men har av mange homofile blitt «tatt opp» som et kjælenavn på andre homofile (se «nigger» under «svarting»).

Jøde (fra hebraisk Yehudah=Judea. Enkelt sagt de som kommer fra området Judea) – En som tilhører den jødiske tro og/eller tilhører den jødiske folkegruppen.

Løk – Plante i løkfamilien (Alliaceae). Brukes i matlaging. Også brukt som skjellsord i norsk språkbruk. Løken har angivelig ingen kjerne (løkens kjerne er «overalt»), og skjellsordet «løk» er derfor sett på som nedsettende om personer uten egenvilje/ryggrad/mot og evne til egentenkning. Se Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt.

Tater
(fra tatarisk, ukjent betydning), også kalt reisende, splint, fant, osv. – En gren av romanifolket i Norge og Sverige, og deler språklig tilhørighet (romani) med sigøynere (rom). Kom til Norge på 1500-tallet. Må ikke forveksles med tartarer som er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål. De fleste tatarer bor i Russland (slik de gjorde det i Sverige på 1500-tallet, derav navnet «tater»). Men det finnes også en mongolsk stamme som kalles tatar og som ikke har noe med dette å gjøre!

Svarting (fra norsk svart=en kontrast»farge» i likhet med hvit og egentlig ikke en farge, ifølge ekspertene; -ing=endelse fra norrønt -ingr som gjør noe til et substantiv, her ved å personifisere svart eller tingliggjøre en person til å være bærer av «svarthet») – Nedsettende betegnelse som er blitt brukt om mennesker med mørkere hudfarge, vanligvis med bakgrunn fra Afrika.

Neger, se «svarting» (fra negro=svart) – Brukes om mennesker med samme bakgrunn som ved bruken av ordet «svarting». Opprinnelig tenkt brukt i Norge som et «nøytralt» ord for karakterisere menesker med svart hud. I engelsktalende land ble det nedsettende slenguttrykket «nigger» brukt. Av mange svarte særlig i USA «tatt opp» som kjælenavn svarte kan bruke om andre svarte (se også «homse» under «homo»).

Spørsmål til samtalen:
  • Kan vi kategorisere skjellsord (kjønn, seksualitet, gjenstander, egenskaper, tro, stereotypier, osv.)?
  • Hvorfor bruker vi skjellsord om hverandre, og hva sier det om de som bruker skjellsordene?
  • Hvorfor bruker vi noen skjellsord om hverandre når det ikke er grunnlag for å bruke dem om andre?
  • Hva er det verste du kan bli kalt? Har du noen gang fått det slengt etter deg?
  • Blir vi vant til å få skjellsord slengt etter oss, kan det bli «normalt»?
  • Bruker du skjellsord som «kjælenavn»? Hvorfor bruker enkelte skjellsord som kjærenavn (se i skjellsordboken under «nigger» og «homse»)?
  • Er bruken av skjellsord en form for vold?
    Filosofisk samtale: I forbindelse med dette temaet er det mulig å samtale om hva vi legger i «vold» (se «Dialogdefinisjon – en filosofisk samtale» under verkstedet «Gjestfrihet og dialog» for tips til samtale).
  • Kan skjellsord bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?
  • Hvor mange skjellsord er knyttet opp til kjønn (gutter og jenter)? Hvorfor blir f.eks. jenter oftere kalt f.eks. «hore» enn gutter?
  • Hva sier du som kristen om bruken av skjellsord? Tror du vi har noen retningslinjer i Bibelen for hvordan vi skal snakke til hverandre?