Øvelse 4: Hvem står igjen?

Print

Øvelsen er en omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Bakgrunn:
Det norske samfunnet skal sikre borgerne mot diskriminering. Likevel varierer mulighetene til jobb, bosted og utdanning avhengig av blant annet hudfarge, religiøs tilhørighet, kjønn, legning, klassebakgrunn og funksjonsevne.

 

Før du begynner:
Vedlagt finner du 22 roller til bruk i denne øvelsen. Ark med roller for utskrift finnes også tilgjengelig på www.siervi.no. Les gjennom påstandene før du gjørøvelsen og velg ut dem du synes passer best for gruppen og for ditt formål med øvelsen. Vi anbefaler at to og to deltakere får samme rolle hvis det er mange del- takere. Dette vil i enda større grad tydeliggjøre tankene deltakerne gjør seg rundt rollene som er med i øvelsen.

 

OBS!
Erfaring tilsier at rollene kan være litt vanskelige å forstå, særlig for de yngste deltakerne. Det kan særlig komme opp spørsmål om hvilket kjønn og etnisitet rol-lefigurene har, men også opplysninger om boligsituasjon, familie, bakgrunn, alder osv mangler i flere av rollebeskrivelsene. Dette er bevisst utelatt for å tydeliggjørehva deltakerne selv legger i rollen de får tildelt. Ved spørsmål om dette anbefaler vi at du som leder oppfordrer deltakerne til selv å legge til de opplysningene de opplever at mangler.

 

Gjennomføring:
1.Del ut lapper med roller. Be så deltakerne om å lese teksten på lappene, og si at de ikke skal vise lappene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltakerne en og en. Be deltakerne tenke gjennom rollen sin en kort stund og legge til de opplysningene som ikke står på arket. Skap en god atmosfære og be deltakerne være stille mens de setter seg inn i rollen de er tildelt.

2.Be så deltakerne om stille seg opp på en linje ved siden av hverandre, uten at de begynner å snakke sammen. Fortell deltakerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle, skal de ta et steg fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Les hver påstand to ganger om nødvendig. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltakerne tenke seg om.

3. Når du er ferdig med påstandene, ber du deltakerne om å sette seg ned på gulvet på den plassen der de havnet.

Gå rundt til hver enkelt deltaker og samtal med utgangspunkt i følgende spørsmål:

• Hvilken rolle fikk du og hva la du selv i rollen? (Dette spørsmålet er en bra måte å løfte frem usynlige normer hos deltakerne på. Åpne gjerne opp for respons fra de andre deltakerne på hver rolle)

• Kunne rollen din havnet et annet sted?

Når du har snakket med alle, kan deltakerne samles i en sirkel for en oppsummerende samtale med følgende utgangspunkt:
• Hvordan føltes det å ta et skritt frem – hvordan føltes det å bli stående igjen?
• Hvordan kan man gå videre når man har fått kunnskap om fordeler og ulemper 
samfunnet gir enkeltmennesker?

 Hva kan man gjøre for å motvirke ulikheter og urettferdighet?

Roller:

 

Du er medlem i et politisk ungdomsparti. Foreldrene dine flyktet til Norge på 70-tallet. Hver søndag går du til gudstjeneste i Den katolske kirken i byen du bor.

Du er 14 år og muslim. Foreldrene dine er begge professorer på universitetet.

Du er 12 år og kom til Norge fra Syria for et år siden sammen med en tante. Du er kristen.

Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for blinde.

Du er 18 år og har aldri vært på ferie utenfor Norge. Det er alltid lite penger til mat på slutten av måneden. Du har lyst til å studere, men må jobbe.

Du lever som ulovlig innvandrer. Du bor sammen med familien din fra Irak. Du går i 9. klasse og drømmer om å bli lege.

Du er en 15 år gammel gutt som er leder i elverådet og er skoleflink. Du har blitt utredet for angst og depresjon, og føler at livet ofte ikke er verdt å leve.

Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet.

Du er en gutt og bor i en bydel i Oslo. Moren din jobber som renholder og faren din er arbeidsledig.

Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på et lite sted på Sørlandet.

Du er en femten år gammel adoptert jente som bor hjemme hos foreldrene dine i Nord–Norge.

Du er en 17 år gammel gutt som nettopp har blitt far. Du går på videregående skole.

Du er 15 år gammel gutt fra Midtøsten som nettopp har kommet alene til Norge.

Du er en hvit mann på 25 år som studerer økonomi og spiller tennis på fritiden.

Du er 25 år, utdannet tømrer, og leter etter jobb i Norge. Din kone og din to år gamle datter bor i Polen og er avhengige av din inntekt.

Du er en tretti år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år.

Du er en heteroseksuell mann som arbeider som danser på operaen.

Du er en singel mann på 32 år som jobber på en videre- gående skole. Moren din er jøde.

Du er politiker i kommunen der du bor, er gift, har tre barn og dysleksi.

Du er en 30 år gammel skuespiller med jødisk bakgrunn som jobber som hjelpepleier.

Du har nettopp flyttet til en ny videregående skole. På forrige skole ble du stempla som hore etter at det ble delt nakenbilder av deg på snapchat.

Du er født i en jentekropp, men har hele livet kjent at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere.

 
Gå ett skritt frem hvis påstanden stemmer med din rolle (bli sående hvis påstanden ikke stemmer):

  1. 1  Jeg har ferie de samme dagene som min religions høytider.

  2. 2  Ingen har noen gang spurt om jeg er gutt eller jente.

  3. 3  Jeg har nok penger og trenger ikke spare for å ha råd til å betale for det jeg trenger i løpet av en måned.

  4. 4  Ingen har forklart humøret mitt med at jeg har mensen.

  5. 5  Jeg føler meg trygg og trenger ikke å være urolig for fremtiden min.

  6. 6  Jeg har aldri opplevd at navnet mitt er et problem.

  7. 7  Jeg føler at språket mitt, religionen min og kulturen min respekteres av samfunnet jeg lever i.

  8. 8  Jeg stoler på politiet.

  9. 9  Jeg kan kjøpe sminke og plaster som har samme farge som min egen hudfarge.

  10. 10  Jeg har aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av hvem jeg er kjæreste med.

  11. 11  Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med.

  12. 12  Jeg har aldri opplevd at noen har kastet skeptiske blikk eller skjellsord etter meg på byen.

  13. 13  Ingen har spurt meg hvilket land jeg egentlig kommer fra.

  14. 14  Folk tror jeg har gode datakunnskaper.

  15. 15  Jeg har råd til alt jeg har lyst på.

  16. 16  Jeg har et norsk pass.

  17. 17  Jeg kommer inn i bygninger uten problemer, selv om det er trapper opp til døren.

  18. 18  Jeg har aldri skammet meg over klærne mine eller hjemmet mitt.

  19. 19  Jeg føler at mennesker hører på meg og tar meg på alvor.

  20. 20  Jeg kan gå til legen uten å ha med tolk.

  21. 21  Jeg kan gå hånd i hånd med den jeg elsker uten å få rare blikk.

  22. 22  Jeg har råd til den telefonen jeg har lyst på.

  23. 23  Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil.

  24. 24  Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene.

  25. 25  Det er lett å få informasjon på morsmålet mitt.

  26. 26  Ingen har kalt meg «søte, lille deg».

  27. 27  Jeg er ikke på vakt når jeg går alene forbi en gruppe menn.

  28. 28  Jeg har aldri behøvd å fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har.

  29. 29  Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke