Øvelse 5: Giraff- og sjakalspråket

Print

Ikkevoldelig kommunikasjon (NVC) utviklet av psykologen Marshall B. Rosenberg.

Gjennomføring:
  1. Leder spør forsamlingen om det er noen som kan tenke seg å tegne en giraff på tavla. Det er flere fordeler med denne inngangen. Ofte er litt sjenerte ungdommer gode til å tegne. Da får de anledning til å markere seg. I tillegg kan tegningen ofte være litt morsom og skape god stemning.
  2. Leder spør videre hva som kjennetegner en giraff? Hun forstørrer eller utfyller tegningen med det som blir sagt i rommet. Noe som bør nevnes er:
    • Lang hals som gir overblikk.
    • Store øyne som ser nøye etter hva som rører seg.
    • Lange, tynne ben som gjør at den ofte beveger seg sakte.
    • Det sies at giraffen har verdens største hjerte.
    • Store ører.
    • Vegetarianer og derfor fredelig for andre dyr og mennesker.

  3. Leder spør så om noen kan tegne en sjakal. Gå gjennom samme prosedyre her. Hva kjennetegner en sjakal?
    • Beveger seg fort.
    • Beveger seg etter instinkt som lukt.
    • Et rovdyr med spisse tenner. Angriper.
    • Lite/vanlig hjerte.
    • Har behov for å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart.
    • Er lav og har ikke overblikk.

  4. Disse to dyrene kan lære oss mye om hva slags kommunikasjon som fungerer best.
    Giraffen:
    Jeg-språk. Snakker ut fra seg selv. F. eks: Jeg tenker at det er rotete her, jeg tror at … , jeg opplever at …
    • Venter med å uttale seg til en har fått oversikten over situasjonen.
    • Lytter til det den andre har å si.
    • Lytter til hjertet sitt.
    Sjakalen:
    • Du–språk. Snakker bare om den andre som om den vet alt hva den andre tenker. For eksempel: Du  roter alltid her, du er en så rotete person, du tror at jeg ikke bryr meg, liksom …
    • Uttaler seg før den har analysert situasjonen.
    • Uttaler seg mens den har mange følelser som sinne og frustrasjon.
    • Snakker før den lytter.

    Mens sjakalen bare reagerer uten å tenke, så går giraffen gjennom fire faser når den uttaler seg:
        a) Observasjon. Gir uttrykk for hva den ser og hører. Uten å bedømme!
        b) Følelsen. Gir uttrykk for hva opplevelsen gjør med egne følelser.
        c) Behovet. Gjør seg opp en vurdering av hva en selv trenger for at det skal bli bedre.
        d) Anmodning. Den siste fase går på å gi en presis formulering av hva en har bruk for (noe som er gjennomførbart og konkret).

  5. Deltakerne kan gå sammen to og to. Den ene kan begynne med å bruke giraffspråket og fortelle hvordan hun ønsker at konfirmantleiren skal være/beskriver hvordan den har vært. Den andre skal så gjøre det samme, men bruke sjakalspråket i stedet. Andre eksempler det går an å bruke er: Én er alltid sent ute (ungdom–ungdom) eller den ene rydder aldri rommet sitt (ungdom–voksen).

  6. Refleksjon i plenum.
    • Hva følte den som ble snakket til av en giraff?
    • Hva følte den som ble snakket til av en sjakal?
    • Har du noen gang opplevd at noen andre har brukt sjakalspråk?
    • Hvordan kan kunnskapen om giraff- og sjakalspråket være et nyttig verktøy i hverdagen?
    • Er det noen ganger vi bør/ kan/ har «rett» til å bruke sjakalspråket?
    • Hvordan kan en øve seg i giraffspråket?
    • Kan du tenke deg noen fortellinger fra Bibelen der giraffspråket blir brukt?