Veiledning til øvelsene og bibelstudiene

Print

 

Målsetning

Dette materiellet har som hovedmål å bidra til
å gjøre oss bevisste på antisemittisme, muslimfi– endtlighet og rasisme mot rom. Slik kan vi lettere gjenkjenne ulike former for rasistiske ytringer,
og ta et oppgjør med bevisst hat eller ubevisste stereotypier i menigheten eller samfunnet.

Øvelsene er laget for at vi skal
– erfare hvor ødeleggende fordommer og frykt for det fremmede er for enkeltmennesker og samfunnet

–  lære å gjenkjenne antisemittisme, muslimfiendt

  • lighet og rasisme mot rom slik at vi kan ta et

    oppgjør med disse holdningene når vi møter dem

  • –  lære om kristen tro og kristent ansvar i møte

    med slike holdninger

  • –  lære å reflektere over egen tro og hva det betyr

    for vår identitet og handlinger

  • –  lære å møte mennesker med respekt for for-

    skjellighet, og vise nysgjerrighet for hva andre

    kan fortelle oss

  • –  lære å lese bibeltekster ansvarlig ut fra kontekst

    og historie

    Dette er ambisiøse målsetninger. Vi tror de lar seg realisere når gode lærere og ledere tør å åpne opp for deltakernes egne erfaringer i møte med temaene som tas opp.

Dette står ikke i motsetning til et klart budskap om hva kristen tro forplikter oss på, men setter troen i sammenheng med våre egne liv. Den teologiske målsetningen er angitt under kapitlet Teologisk respons. Oppsummert kan vi si at den er:
– troen på den treenige Gud er også troen på den relasjo-

nelle Gud som skaper, frigjør og gir liv på flere måter enn

det vi selv kan forestille oss.
– vi er alle skapt i Guds bilde uavhengig av tro eller overbe-

visning, kultur, etnisk tilhørighet eller språk.
– Gud møter oss i den fremmede.
– Gud inviterer alle inn i sitt fellesskap. Det forplikter oss

som kristne på gjestfrihet. Dette er en gjestfrihet som prøver å legge til rette for likeverdighet og gjensidig respekt for det som er forskjellig. Det forplikter oss også på gjestfriheten vi møter hos andre.

Viktige ting å huske på for
ledere og lærere
Når du skal lede øvelser fra dette heftet er det viktig å huske på følgende:
1. Gjennomfør alltid en oppsummerende samtale i plenum

etter øvelser og i forkant av bibelstudiet. Noen øvelser kan være krevende og stort skjønn må ligge til grunn for gjennomføringen.

2. Tidsangivelser er omtrentlige ut fra vår egen erfaring med øvelsene.

3. Ikke vær redd for å si noe om hva vår kristne tro forplikter oss til, men vær oppmerksom på at det innenfor vår egen kirke er mange forskjellige og velbegrunnede måter å tolke Bibelen på eller å forholde seg til religionsteologiske spørsmål på («Hvorfor er det flere religioner?», «Finnes det frelse utenom gjennom Jesus?», osv.).page12image30120 page12image30280 page12image30440 page12image30600 page12image30760 page12image30920 page12image31080 page12image31240page13image1640

  1. Gjennomfør øvelsene i forkant av bibelstudiene, slik det er lagt opp til. Vi ønsker å vektlegge særskilte meningslag i tekstene på denne måten.

  2. Samtaler og diskusjoner bør foregå i en sirkel, sittende i en ring på gulvet eller på stoler. Dette er viktig for å inklu- dere og ansvarliggjøre alle i samtalene.

  3. Lesning av bibeltekster og andre tekster bør også skje i en sirkel og ved at hver enkelt leser et vers, avsnitt eller en setning hver på rundgang.

  4. Sett øvelser, tekster og referanser inn i en lokal sam- menheng så langt som mulig. Ta eierskap til øvelsene
    og tekstene ved å plassere dem inn i din og deres eget nærmiljø («Hva gjør vi hos oss?», «Hvilke ord bruker vi om hverandre i vår by/på vårt sted?», osv.).

8. Vær tydelig leder i øvelser og bibelstudier, men gi tid og plass til meninger og erfaringer fra deltakerne, også de som ikke er i tråd med dine egne meninger.

9. Husk målsetningene for øvelsene.

Hvordan leser vi bibeltekstene?

Flere av bibeltekstene i verkstedene er vanskelige tekster som utfordrer oss teologisk. Vi ønsker at vi som kristne skal bli utfordret også på slike tekster og få verktøy til å gjøre det på en konstruktiv måte. Bibelen har mange og vanske- lige sider ved seg som vi ikke skal legge skjul på. Johannes- evangeliets bruk av betegnelsen «jødene» er en av dem. Beskrivelsen av Jesu møte med den kanaaneiske kvinnen

er en annen. Det å utsette seg for vanskelige tekster åpner også for en større refleksjon om bibelsyn og hvordan vi som kristne lesere i dag kan forholde oss til bibeltekster. Det i seg selv er en viktig øvelse. Som bibelfortolker er det dessuten viktig å være bevisst på at interesser, erfaringer og identi- tetsmarkører som for eksempel kjønn, klasse, alder, nasjo- nalitet, etnisitet, funksjonsevne og utdanning påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss.

I dette materiellet er vi opptatt av å identifisere hvem som skaper teologien og vurdere hvem som tjener på tolkningen, og anlegger slik et maktkritisk perspektiv på bibeltekstene og fortolkningshistorien.

Kontekstuell bibellesning
To viktige spørsmål i kontekstuell bibellesning er: I hvilken kontekst oppstod teksten, og i hvilken kontekst blir tolkningen til? Når vi leser bibel- tekster er det viktig å starte med å se på den historiske sammenheng tekstene ble skrevet i. Hvem var forfatteren(e) av teksten og i hva slags samfunn levde de? Hva og hvem preget forfat- terne i deres liv? Deretter bør en se på språket og litterære virkemidler i selve teksten. Hva betyr ordene og begrepene og hvilken sammenheng står de i? Til slutt bør en forstå relevante paral- leller til vårt eget samfunn.

Som en oppsummering av det som kalles kontek- stuell bibellesning snakker den sørafrikanske teo- logen Gerald West om å lese bak teksten (Hva er historien bak teksten?), teksten for seg selv (den litterære tolkningen) og foran teksten (hvordan teksten gir mening til oss i dag).1 West oppsum- merer sin forståelse i fire oppfordringer:

1. Les Bibelen kritisk.

2. Les alltid tekstene ut fra erfaringene til marginaliserte, f.eks. minoriteter, fattige, diskriminerte.

3. Les Bibelen sammen.

4. Les Bibelen med en forpliktelse til å skape for-andring til det bedre for alle.

 

page13image34904 page13image35064 page13image35224 page13image35384 page13image35544 page13image35704 page13image35864 page13image36024

Dialog som metode

I verkstedene bruker vi ofte dialog som metode. Som tid- ligere nevnt innebærer det at lærer eller leder må slippe til erfaringer, tanker og refleksjoner fra alle deltakerne, uten at forskjellige meninger nødvendigvis settes opp mot hver- andre. Da må lærer eller leder ikke la seg friste til å gå inn i en monolog hvor ingen andre får sagt noe.

Dialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger å bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved ikke bare
å snakke saklig, men også personlig. Den skiller seg fra debatten ved at målet ikke er å vinne, men å ha mot og tid til å forstå den andre.
2

Dialog betyr ikke at alle meninger er like riktige. Du skal som leder selvfølgelig være tydelig på hva som er riktig eller galt, særlig innenfor en krevende tematikk som dette. Men samtidig kan dialogen være en metode for å åpne opp for den gode, undrende og tillitsfulle samtalen om disse tingene – og kanskje åpner det opp for nye innsikter også for deg som leder?

Prøv også interreligiøs dialog

Det å snakke sammen med annerledes troende, ikke bare om dem, er den beste måten å lære å kjenne andre på (og kanskje også seg selv?). Vi har i dette materiellet ikke lagt opp øvelser for interreligiøs dialog, men vil oppfordre til at ulike deler av menigheten også gjør dette. Dersom menig- heten ikke allerede er engasjert i interreligiøs dialog, bør dette vurderes. Mange av øvelsene egner seg godt som interreligiøse øvelser. Det kan for eksempel være spen- nende å prøve ut noen av øvelsene i konfirmantgruppa, og så eventuelt i en interreligiøs sammenheng, og se om det er stor forskjell.

Gode møter og samtaler med mennesker med annen bak- grunn enn oss selv er mulig mange steder i Norge i dag. Vi formes som mennesker i møte med andre. Slik formes også troen vår i møte med andre kristne, med ikketroende eller mennesker med annen tro. IKON Danmark har arbeidet med tros- og livssynsdialog i 20 år. Deres erfaring er at:

Når man går ind i en personlig dialog på tværs af religiøse, kulturelle og værdimæssige forskelle, bliver man konfrontert med sig selv, sine værdier og tilgang til verden. Man får brudt sine vante forestillinger og bliver tvunget til at tage stilling til mange nye ting.3

Vår erfaring er at dialogen utfordrer, endrer og fordyper vår egen tro på en positiv måte. Samtidig er det viktig å vite om den eller de vi går i dialog med også ønsker dialogen, og ikke ufrivillig blir gjenstand for vår velvilje. Dialog handler ikke om
å prøve å endre den andres tro, men om å ta del i de små endringer i oppfatning av hverandre som vi får gjennom møtet.

Dialoger kan også føre til at vi gjør noe sammen. En slik praksis får igjen ofte resultater for hvordan vi tenker teologisk om mangfold i samfunnet. Og viktigst av alt: diapraksis (handlinger) kan føre

til endring i riktig retning, kanskje også at for- dommer ryddes av veien?

Filosofen Helge Svare har utformet en «dialog- plakat» på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn som et nyttig verktøy i dialoger:

1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik at alle kommer ut som «vinnere».

2. Dialogen følger idealet om å «spille hverandre gode». Dette krever respekt og omtanke.

3. En dialog behøver ikke alltid ha et mål. Men hvis dialogen har et mål, bør man forsøke å enes om hva det skal være og hvordan det best kan oppnås.

4. Åpenhet og ærlighet er viktige dialogiske ide- aler. Dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep og hersketeknikker.

5. Kritikk i en dialog bør være granskende og konstruktiv.page15image1624

6. Forskjellighet og mangfold er en ressurs i dialogen.

7. Den som går inn i en dialog, må være villig til å la seg bevege.

8. En samtale kan være mer eller mindre dialo- gisk. De fleste samtaler vinner på å gjøres mer dialogiske.

9. God ledelse og ytre struktur kan skape en god ramme for dialogen. Men først og fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, personlig, dialogisk engasjement.4

Forslag til praksis gjennom hele eller deler av konfirmanttiden Konfirmanttiden er en tid for å lære om kristen tro og praksis. Men det er i enda sterkere grad en tid for å praktisere troen på ulike måter. Til dette trenger vi en fast rytme og klare forvent- ninger. Det er lurt å koble fromhet, aktivisme og selvrefleksjon sammen. Det skaper en helhet som inspirerer.

1. Fromhet kan være liturgisk deltagelse, stille bønn, meditasjon, fastepraksis i fastetiden (i perioder gi avkall på godteri, fjernsynstitting, dataspill, osv.), osv.

2. Aktivisme knytter vi opp til begrepet «dialog» – og det å se seg selv i relasjon til mennesker rundt deg.

3. Selvrefleksjon kan knyttes opp til bibellesning eller være et resultat av konfirmanttimer.

De to sistnevnte punktene dekkes av øvelsene
og oppgavene i dette heftet. Fromhetspraksis kan knyttes til øvelsene gjennom utarbeidelse av for- bønner til bruk i gudstjenesten inspirert av tema for
øvelsene, eller av en fast praksis i konfirmanttiden.

4 Dialogplakaten kan lastes ned fra (23.11.2017): http://www.trooglivssyn.no/doc//publikasjoner/ Svare%20om%20dialog.pdf#page=58

Teksten nedenfor er et forslag til en kontrakt som konfir– mantene eller ungdomsgruppen kan inngå i løpet av tiden de er sammen. Den kan være over kortere eller lengre tid, men bør inngås frivillig og som et resultat av en eller flere samlinger. Det må også være tydelig hva som legges av forventning til de enkelte punkter (hyppighet på lesninger og samlinger i ulike fellesskap, formen på stille bønn, formen på møter med mennesker konfirmantene ikke til vanlig møter, osv.). Kanskje kontrakten også kan brukes av andre grupper i menigheten, for eksempel bibelgrupper?

Jesus kaller oss til å bære kjærligheten frem i verden og til å skape forståelse og fred mellom mennesker. Gjennom konfirmanttiden ønsker vi å svare på dette kallet ved å praktisere vår tro og ved å være i dialog med verden rundt oss.

Jeg ønsker å være med å bære denne praksisen. I konfirmanttiden vil jeg:
1. sette av tid til en regelmessig praksis

(f.eks. en liten selvvalgt eller selvlaget bønn ved leggetid___ ganger i uken).

2. delta regelmessig i et fellesskap hvor troen praktiseres (i konfirmantgruppen, i gudstjenesten, andre steder eller sammenhenger).

3. lese utvalgte jesusfortellinger.
4. øve meg i å se mine følelser, min historie og personlighet 
med Jesu kjærlighet, åpenhet, respekt og vilje til å dele.

5. øve meg i å møte andre med Jesu kjærlighet, åpenhet, respekt og vilje til å dele.

6. utfordre meg selv til å møte mennesker jeg vanligvis ikke ville møtt, gjennom samtaler, intervjuer, el. lign. Jeg ønsker med nysgjerrighet å finne ut hva som er viktig i andre menneskers liv.

7. øve meg i å etterleve de overbevisninger som måtte vokse frem i meg, også dersom det innebærer at jeg må endre mine planer og vaner.