Veiledning til øvelsene og bibelstudiene

Print

Målsetning

Dette materiellet har som mål å bidra til å gjøre oss bevisst på antisemittisme, islamofobi og antisiganisme. Slik kan vi lettere gjenkjenne rasismen og ta et oppgjør med den når vi møter den som bevisst hat eller ubevisste stereotypier i menigheten eller samfunnet.

Øvelsene er laget for at vi skal:
  • Erfare hvor ødeleggende fordommer og fremmedfrykt er for enkeltmennesker og samfunnet
  • Lære å gjenkjenne antisemittisme, islamofobi og antisiganisme slik at vi kan ta et oppgjør med disse holdningene når vi møter dem
  • Lære om kristen tro og kristent ansvar i møte med slike holdninger
  • Lære å reflektere over egen tro og hva det betyr for vår identitet og handlinger
  • Lære å møte mennesker med respekt for forskjellighet og nysgjerrighet på hva andre kan fortelle oss
  • Lære å lese bibeltekster ansvarlig ut fra kontekst og historie

    Dette er ambisiøse målsetninger. Vi tror de lar seg realisere når gode lærere og ledere tør å åpne opp for våre egne erfaringer i møte med temaene som tas opp.

Dette står ikke i motsetning til et klart budskap om hva kristen tro forplikter oss på, men setter troen i sammenheng med våre egne liv. Den teologiske målsetningen er tidligere oppsummert under kapittelet Teologisk respons. Oppsummert kan vi si at den er:

  • Troen på den treenige Gud er også troen på den relasjonelle Gud som skaper, frigjør og gir liv på flere måter enn det vi selv kan forestille oss.
  • Vi er alle skapt i Gud bilde uavhengig av tro eller overbevisning, kultur, etnisk tilhørighet eller språk.
  • Gud møter oss i den fremmede.
  • Gud inviterer alle inn i sitt fellesskap. Det forplikter oss som kristne på gjestfrihet. Dette er en gjestfrihet som prøver å legge til rette for likeverdighet og gjensidig respekt for det som er forskjellig. Det forplikter oss også til å være åpne for gjestfriheten vi møter hos andre.

 

Viktige ting å huske på for ledere og lærere:

  1. Gjennomfør alltid en oppsummerende samtale etter øvelser og i forkant av bibelstudiet. Noen øvelser kan være krevende og stort skjønn må ligge til grunn for gjennomføringen.
  2. Tidsangivelser er omtrentlige ut fra vår egen erfaring med øvelsene.
  3. Ikke vær redd for å si noe om hva vår kristne tro forplikter oss til, men vær oppmerksom på at det innenfor vår egen kirke er mange forskjellige og velbegrunnede måter å tolke Bibelen på eller å forholde seg til religionsteologiske spørsmål på («Hvorfor er det flere religioner?», «Finnes det frelse utenom gjennom Jesus?», osv.).
  4. Gjennomfør øvelsene i forkant av bibelstudiene, slik det er lagt opp til. Vi ønsker å vektlegge særskilte meningslag i tekstene på denne måten.
  5. Samtaler og diskusjoner bør foregå i en sirkel, sittende i en ring på gulvet eller på stoler. Dette er viktig for å inkludere og ansvarliggjøre alle i samtalene.
  6. Lesning av bibeltekster og andre tekster bør skje i en sirkel og ved at hver enkelt leser et vers, avsnitt eller en setning hver på rundgang.
  7. Sett øvelser, tekster og referanser inn i en lokal sammenheng så langt som mulig. Ta eierskap til øvelsene og tekstene ved å plassere dem inn i din og deres eget nærmiljø («Hva gjør vi hos oss?», «Hvilke ord bruker vi om hverandre i vår by/på vårt sted?», osv.).
  8. Vær tydelig leder i øvelser og bibelstudier, men gi tid og plass til meninger og erfaringer, også de som ikke er i tråd med dine egne meninger.
  9. Husk målsetningene for øvelsene.

Hvordan leser vi bibeltekstene?

Flere av bibeltekstene i verkstedene er vanskelige tekster som utfordrer oss teologisk. Vi ønsker at vi skal bli utfordret også på slike tekster og få verktøy til å gjøre det på en konstruktiv måte. Bibelen har mange og vanskelige sider ved seg som vi ikke skal legge skjul på. Johannsevangeliets bruk av betegnelsen «jødene» er en av dem. Beskrivelsen av Jesu møte med den kaananeeiske kvinnen er en annen. Det å utsette seg for vanskelige tekster åpner også for en større refleksjon om bibelsyn og hvordan vi som kristne lesere i dag kan forholde oss til bibeltekster. Det i seg selv er en viktig øvelse. I dette materiellet er vi også opptatt av å identifisere hvem som skaper teologien, og hvem som tjener på tolkningen. Hvem er vi? Kjønn, klasse, alder, nasjonalitet, utdanning, interesser og erfaringer påvirker hvilke spørsmål vi stiller til teksten og hvilke svar vi lar den gi oss.

Kontekstuell bibellesning

To viktige spørsmål i kontekstuell bibellesning er: I hvilken kontekst oppstod teksten, og i hvilken kontekst blir tolkningen til? Når vi leser bibeltekster, er det viktig å starte med å se på den historiske sammenheng tekstene ble skrevet i. Hvem var forfatteren(e) av teksten og i hva slags samfunn levde de? Hva og hvem preget forfatterne i deres liv? Deretter bør en se på språket og litterære virkemidler i selve teksten. Hva betyr ordene og begrepene og i hvilken sammenheng står de i? Til slutt kan en trekke relevante paralleller til vårt eget samfunn.

Som en oppsummering av det som kalles kontekstuell bibellesning snakker den sørafrikanske teologen Gerald West om å lese bak teksten (Hva er historien bak teksten?), teksten for seg selv (den litterære tolkningen) og foran teksten (hvordan teksten gir mening til oss i dag?). West oppsummerer sin forståelse i fire oppfordringer:
    1.    Les Bibelen kritisk.
    2.    Les alltid tekstene ut fra erfaringene til marginaliserte, f.eks. minoriteter, fattige, diskriminerte.
    3.    Les Bibelen sammen.
    4.    Les Bibelen med en forpliktelse til å skape forandring til det bedre for alle.

Dialog som metode

I verkstedene bruker vi ofte dialog som metode. Som tidligere nevnt innebærer det at lærer eller leder må slippe til erfaringer, tanker og refleksjoner fra alle deltakerne, uten at forskjellige meninger nødvendigvis settes opp mot hverandre. Da må lærer eller leder ikke la seg friste til å gå inn i en monolog hvor ingen andre får sagt noe.

Dialog skiller seg fra forhandlingen ved at man ikke trenger å bli enig. Den skiller seg fra diskusjonen ved ikke bare å snakke saklig, men også personlig. Den skiller seg fra debatten ved at målet ikke er å vinne, men å ha mot og tid til å forstå den andre.

Dialog betyr ikke at alle meninger er like riktige. Du skal som leder selvfølgelig være tydelig på hva som er riktig eller galt, særlig innenfor en krevende tematikk som dette. Men samtidig kan dialogen være en metode for å åpne opp for den gode, undrende og tillitsfulle samtalen om disse tingene.

Prøv også interreligiøs dialog

Det å snakke sammen med annerledes troende, ikke bare om dem, er den beste måten å lære å kjenne andre på (og kanskje også seg selv?). Vi har i dette materiellet ikke lagt opp øvelser for interreligiøs dialog, men vil oppfordre til at konfirmantene/ungdomsgruppene også gjør dette. Dersom menigheten ikke allerede er engasjert i interreligiøs dialog, bør dette vurderes. Mange av øvelsene egner seg godt til interreligiøse øvelser. Det kan for eksempel være spennende å prøve ut noen av øvelsene i konfirmantgruppa, og så eventuelt i en interreligiøs sammenheng, og se om det er stor forskjell.

Gode møter og samtaler med mennesker med annen bakgrunn enn oss selv er mulig mange steder i Norge i dag. Vi formes som mennesker i møte med andre. Slik formes også troen vår i møte med andre kristne, med ikketroende eller mennesker med annen tro. IKON-Danmark har arbeidet med tros- og livssynsdialog i 20 år. Deres erfaring er at:

Når man går ind i en personlig dialog på tværs af religiøse, kulturelle og værdimæssige forskelle, bliver man konfrontert med sig selv, sine værdier og tilgang til verden. Man får brudt sine vante forestillinger og bliver tvunget til at tage stilling til mange nye ting.

Vår erfaring er at dialogen utfordrer, endrer og fordyper vår egen tro på en positiv måte. Samtidig er det viktig å vite at den eller de vi går i dialog med også ønsker dialogen, og ikke ufrivillig blir gjenstand for vår velvilje. Dialog handler ikke om å endre den andre, men om å ta del i de små endringer i oppfatning av hverandre som vi får gjennom møtet.

Dialoger kan også føre til at vi gjør noe sammen. En slik praksis får igjen ofte resultater for hvordan vi tenker teologisk om mangfold i samfunnet. Og viktigst av alt: diapraksis (handlinger) kan føre til endring i riktig retning, kanskje også at fordommer ryddes av veien?

Filosofen Helge Svare har utformet en «dialogplakat» på oppdrag fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn som et nyttig verktøy i dialoger:

  1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale prøver å skape noe sammen slik at alle kommer ut som «vinnere».
  2. Dialogen følger idealet om å «spille hverandre gode». Dette krever respekt og omtanke.
  3. En dialog behøver ikke alltid å ha et mål. Men hvis dialogen har et mål, bør man forsøke å enes om hva det skal være og hvordan det best kan oppnås.
  4. Åpenhet og ærlighet er viktige dialogiske idealer. Dialog er uforenelig med skjulte agendaer, retoriske knep og hersketeknikker.
  5. Kritikk i en dialog bør være granskende og konstruktiv.
  6. Forskjellighet og mangfold er en ressurs i dialogen.
  7. Den som går inn i en dialog, må være villig til å la seg bevege.
  8. En samtale kan være mer eller mindre dialogisk. De fleste samtaler vinner på å gjøres mer dialogiske.
  9. God ledelse og ytre struktur kan skape en god ramme for dialogen. Men først og fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, personlig, dialogisk engasjement.