Øvelse 2: Identitetskapet

Print

Et mennekse er komplekst. ”Ingen er bare det vi ser” er slagordet til Kirkens bymisjon og viser til at ingen mennesker ER problemene sine og ingen er bare det førsteinntrykket viser. Det er også slik at mennesket på engelsk er ”Human beings” ikke ”human doings”. Det betyr at vi er ikke det vi gjør. Vi mennesker er alltid så mye mer. Ofte er vi også veldig opptatt av å lage en fasade utad og er livredde for å vise hvor sårbare vi egentlig er på innsiden. Sosiale medier bidrar ofte til at vi kan lage et ”image” som vi ønsker oss, men ofte viser det vi legger ut på nettet lite om hvem vi egentlig er.

Gjennomføring:

Alle deltakerne får hvert sitt ark som videre skal brettes med to bretter og får form som et skap. På utsiden av dørene illustrerer deltakerne hvordan han eller hun tror at andre mennesker oppfatter ham eller henne. Det kan være ord eller symboler.

La deretter deltakerne sitte to og to. Den ene begynner med å spørre den andre: Hvem tror du at jeg er? Den andre svarer. Videre viser den første utsiden av sine skapdører og skriver eller tegner videre det den andre har fortalt. Bytt så slik at den andre kan spørre.

Be deltakerne skrive eller illustrere ting om en selv som andre ikke vet, men som de gjerne kunne fått vite, på innsidene av dørene. Det kan være spennende interesser, erfaringer eller egensksper som har formet dem som menneske. Som leder kan du gjerne gi eksempler fra ditt eget liv.
La dem så sette seg to og to, med samme partner som tidligere, og be dem fortelle for hverandre hva de har skrevet på innsiden av dørene.

Det fins mange ting som vi bærer med oss, som påvirker oss, og som vi ikke forteller til alle. Kanskje er det noe vi bare vet selv, kanskje har vi fortalt det til noen få. La deltakerne skrive ned noen slike ting på den midterste delen inni skapet. Videre må lederen bestemme om det er riktig å utfordre til å igjen dele. Hvis de også skal dele denne informasjonen er det viktig at deltakerne får vite på forhånd at de igjen skal dele.

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan opplevdes dette?
  • Stemte inntrykket til den andre med det du selv trodde  var inntrykket andre hadde av deg?
  • Burde vi vise fram mer av det som er på innsiden av skapet? Eller bør vi være tenke mer gjennom hva vi deler med andre? Er det gode grunner for eller mot å våre mer åpen?
  • Hva velger vi å vise fram på sosiale medier? Hvorfor vil vi fremstå akkurat slik?

 

Kilde: Denne øvelsen er hentet fra det svenske arbeidet ”Tillsammans för Sverige”, og er gjengitt fra boka Tro, hopp och fördom – religion som resurs i mötet med den andra, av Maria Kjellsdotter Rydinger og Othman Al Tawalbeh 2014.