Bibelstudie: Matteus 23, 31-46 og Lukas 8, 40-56

Print
Matteus 23, 31-46

31Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle engelene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skille sauene fra geitene, 33og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. 34Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; 36jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' 37Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' 40Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' 41Så skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' 44Da skal de svare 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' 45Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' 46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

Lukas 8, 40-56

40Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle som hadde ventet på ham. 41En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. 42For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter. 43Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år: Alt hun eide, hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk. 44Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen. 45Da spurte Jesus: 'Hvem var det som rørte ved meg?' Da ingen ville svare, sa Peter: 'Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.' 46Men Jesus sa: 'Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.' 47Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvordan hun var blitt frisk med det samme. 48Da sa Jesus til henne: 'Din tro har frelst deg, Datter. Gå i fred!' 49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.' 50Jesus hørte det og sa til faren: 'Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.' 51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor. 52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa 'Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.' 53De bare lo av ham, for de visste at hun var død. 54Men han tok henne i hånden og ropte 'Barnet mitt, stå opp!' 55Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Hun ba dem gi henne noe å spise. 56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.

Bakgrunn for Matteusteksten:

Domsteksten som bilde på utestengelse
Domsteksten er en tekst som berører oss sterkt. Den berører frykten for dom og utestengelse. Den tar på alvor frykten vår for ikke å strekke til og gjøre det rette. Det skremmende bildet av en evig dom og en evig straff kan lett overskygge hvor sterkt teksten vitner om hvor viktig sosial rettferdighet er i vår jødisk-kristne tradisjon. Utestenges du fra fellesskap med andre oppleves det som en dom og en straff. Dette er gjenkjennelig fra historier om mobbing og diskriminering. Her går Jesus i rette med utestengelse ved å vise at han også er den utestengte.

Dom over hedningene

Matteusevangeliet er skrevet i etterkant av tempelets fall i Jerusalem i år 70. Evangeliet vitner om at forfatteren(e) har opplevd dype splittelser og vanskelige tider, som lett kunne tolkes som et tegn på de siste tider. Jesus holder en lang tale om prøvelser og vanskeligheter de troende går i møte. Tanken på en endelig dom når Messias kommer var ikke ukjent i samtiden. I den jødiske tradisjon som Matteus er skrevet innenfor, finnes det en tenkning om en egen dom for hedningene (de som ikke var jøder eller kristne). De skulle dømmes ut fra hvordan de har behandlet de troende. Her er det behandlingen av disse mine minste/søsken, de troende, som er domsgrunnlaget. Folkeslagene, eller hedningene, må ikke bli lik de troende for å bli frelst, men blir inkludert i Guds rike på bakgrunn av hvordan de har behandlet sine medmennesker.

Gode gjerninger

Teksten forteller at gode gjerninger kan frelse hedningene. Den sier dermed ikke noe direkte om vår forpliktelse til å gjøre gode gjerninger. Likevel ligger det en underliggende forventning i Matteustekstene om sosialt engasjement. Det gjelder også de som i teksten allerede er inkludert i fellesskapet.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva tenker du om denne teksten? Er det noe du reagerer på? Noe du syns er rart? Noe du syns er skremmende?
  • Hva tenker du om billedspråket i teksten (f.eks. om inndelingen i sauer og geiter)?
  • «Det dere gjør mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg».
  • Hva sier denne setningen om Jesus?
  • Hvem er «mine minste»?
  • Hva forteller teksten om sosialt ansvar?
  • Hva forteller teksten om utestengelse og frykt?
  • Hvordan fungerer utestengelse i dag?
  • Hvordan kan denne teksten brukes til å undertrykke mennesker?
  • I denne teksten snakker Jesus om hvordan folkeslagene eller hedningene, de som ikke tror på ham, skal dømmes på bakgrunn av hvordan de har behandlet «disse mine minste». Hva forteller det om vårt etiske ansvar, også overfor ikke-kristne?
  • Hvordan deler denne teksten mennesker opp i grupper?

 

Bakgrunn for Lukasteksten:

I Lukasteksten er det Jesus som frigjører, en som gjenoppretter sosiale relasjoner og trygghet, vi er vitne til. Under menstruasjon ble kvinner regnet som urene og skulle holde seg borte fra sosiale fellesskap til blødningene var over. For kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (like lenge som alderen på den døende datteren) innebar det en permanent utestengelse fra samfunnet. Bare det å nærme seg en menneskemengde var en risiko, som hun kanskje gjorde ut i fra desperasjon. Kvinnen og den tolv år gamle datteren, som begge er preget av sykdom, urenhet og død, blir igjen inkludert i fellesskapet og kalt døtre.

Spørsmål til samtale:
  • Hva tenker du om denne teksten i forhold til den forrige vi leste?
  • Hva sier denne teksten om utestengelse?
  • I fortellingen blir Jesus dyttet rundt i folkemengden, mens i Matteusteksten er han både Menneskesønnen som sitter på en trone og den som viser seg i alle trengende. Ta utgangspunkt i disse bildene av Jesus og samtal om hvem Jesus er.
  • Jesus sier «Frykt ikke, bare tro … » Er det mulig å forholde seg til det vi er redd for på en så enkel måte? Kan slik tro endre våre fordommer?