Diskriminering

Vi forstår diskriminering som «en form for systematisk forskjellsbehandling på grunnlag av et individs eller en gruppes medfødte eller ervervete karakteristika».

1

Dette kan være for eksempel forskjellsbehandling på grunn av kjønn, alder, religiøs tilhørighet, etnisitet osv. Diskriminering har som regel grunnlag i fordommer mot individer eller grupper og henger tett sammen med rasisme, selv om ikke all diskriminering med nødvendighet er rasistisk.

2

Diskriminering er sammensatt, og noen ganger kan personer diskrimineres av flere grunner samtidig. For eksempel kan forbud mot å bruke hijab på jobb både ses på som forskjellsbehandling på grunn av kjønn eller religion.

3

Det finnes flere lovverk som forbyr diskriminering i Norge i dag. I Grunnlovens paragraf 98 står det at «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».

4

Dette utdypes og gjøres mer konkret i likestillings- og diskrimineringsloven. På noen områder finnes det også ytterligere regler, for eksempel arbeidsmiljøloven, som skal sikre at ingen på arbeidsplassen diskrimineres. Et annet eksempel er Straffelovens paragraf 185, noen ganger omtalt som «rasismeparagrafen» eller «hatkrimparagrafen», der det står at det er straffbart å komme med diskriminerende eller hatefulle ytringer i offentligheten. Dette betyr at man ikke kan true eller håne noen eller fremme hat overfor noen «på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne.»

5