Hopp til hovedinnhold
-sier vi

Definisjoner

Krysskulturell identitet

Det å ha en krysskulturell identitet kan forklares som å ha tilknytning til to eller flere kulturer, språk og samfunn. Barn som vokser opp med krysskulturelle identiteter kan omtales på mange måter. De kan kalles for eksempel flerkulturelle, minoritetsbarn eller tokulturelle. Motsatsen kan være at man omtales som «innvandrerbarn» eller «fremmedkulturell», men dette er begreper som fremhever en annerledeshet og oppleves som stigmatiserende og fremmedgjørende. Derfor er krysskulturell et godt begrep, fordi det ikke er negativt ladet.

En annen betegnelse på krysskulturelle barn og unge er «tredjekulturbarn» («Cross Cultural Kids»). Dette er krysskulturelle barn som har tilbrakt en vesentlig del av oppveksten utenfor foreldrenes kultur. Tredjekulturbarn har derfor et forhold til både foreldrenes kultur og kulturen i landet de vokser opp i, men føler seg ikke nødvendigvis helt hjemme i noen av dem.

Forfatter Lill Salole sammenligner krysskulturalitet med et tre som har røtter på kryss og tvers. Røttene kan vokse inn i hverandre og nesten være umulig å skille, fordi alle trær har hvert sitt unike rotsystem som gir næring og stabilitet fra alle kanter. I motsetning til for eksempel begrepet flerkulturell, som kanskje kan gi assosiasjoner til en identitet med ulike deler som kan plukkes fra hverandre, understreker begrepet krysskulturell hvor kompleks sammensmeltningen av ulike kulturer kan være i et menneskes identitet. Det er ikke alle som ønsker å bruke begrepet krysskulturell om seg selv. For noen kan det føles som et godt og meningsfylt begrep, mens det for andre kan føles som en unødvendig eller ubehagelig merkelapp.

Fotnoter

1

Salole, Lill. Identitet og tilhørighet. Temaer i krysskulturell oppvekst. Gyldendal Norsk Forlag, 3. utgave 2024, ss. 35-36.

2

Pollock David C., Reken Ruth E. Van, 2003. Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer. Oslo: Lunde Forlag AS, s. 28.

3

Salole, Lill. Identitet og tilhørighet. Temaer i krysskulturell oppvekst. Gyldendal Norsk Forlag, 3. utgave 2024, ss. 36-37.