Identitetsskapet

• 45 min + refleksjonssamtale

• Skrivesaker

Les Veiledning til øvelsene før du begynner.

Denne øvelsen er hentet fra det svenske arbeidet «Tillsammans för Sverige» og er gjengitt fra boka «Tro, hopp och fördom – religion som resurs i mötet med den andra» av Maria Kjellsdotter Rydinger og Othman Al Tawalbeh 2014.

Bakgrunn

Et menneske er komplekst. Ingen er bare det førsteinntrykket og andres fordommer viser. Bevisst eller ubevisst lager vi en fasade utad og det kan være vanskelig å vise hvor sårbare vi er på innsiden. Samtidig er det ikke alt som skal fortelles. Sosiale medier bidrar ofte til at vi kan lage et «image» som vi ønsker oss, men ofte viser det vi legger ut på nettet lite om hvem vi egentlig er, eller vi deler ting vi kanskje ikke skulle ha delt om oss selv.

Gjennomføring

Alle deltakerne får hvert sitt ark som videre skal brettes med to bretter og får form som et skap. Skapet fylles som følger:

• På utsiden av dørene illustrerer deltakerne hvordan han eller hun tror at andre mennesker oppfatter ham eller henne. Det kan være ord eller symboler.
• På innsiden av dørene skal deltakerne skrive eller illustrere ting om seg selv som andre ikke vet, men som de gjerne kunne fått vite. Det kan være spennende interesser, erfaringer eller egenskaper som har formet dem som menneske. Som leder kan du gjerne gi eksempler fra ditt eget liv.
• På den midterste delen, innerst i skapet, skal deltakerne skrive eller illustrere ting om seg selv som de ikke ønsker å dele med noen, evt. bare med noen få.

La deretter deltakerne sitte to og to. Den ene begynner med å spørre den andre: Hvem tror du at jeg er? Den andre svarer. Når begge har fortalt om sine fordommer, tar deltakerne fram skapet og forteller om det de har skrevet på utsiden av skapet. Etter det kan de åpne skapet og fortelle hva som står på innsiden av dørene.

OBS

Som leder er det viktig at du er klar over at det kan være vanskelig å fortelle om sine fordommer mot den andre, og å høre hva andres fordommer er. Denne øvelsen passer best for en gruppe der deltakerne er trygge på hverandre, men ikke kjenner hverandre alt for godt. Den egner seg aller best for unge voksne/studenter, og ikke for de yngste, det vil si under 17 år. Leder må kjenne deltakerne og gruppedynamikken godt og tenke nøye gjennom hvem som skal sitte sammen i denne øvelsen.