Sjiraff- og sjakalspråket

• 20-30 min

• Tavle eller flippover og tusjer.

Les Veiledning til øvelsene før du begynner.

Inspirert av metoden ikke-voldelig kommunikasjon (Nonviolent Communication) utviklet av psykologen Marshall B. Rosenberg.

Gjennomføring

1. Leder spør forsamlingen om det er noen som kan tenke seg å tegne en sjiraff på tavla. Det er flere fordeler med denne inngangen. Noen ganger kan litt sjenerte ungdommer være gode til å tegne. Da får de anledning til å markere seg. I tillegg kan tegningen ofte være litt morsom og skape god stemning.
2. Leder spør videre hva som kjennetegner en sjiraff? Hun/han forstørrer eller utfyller tegningen med det som blir sagt i rommet. Noe som bør nevnes er:

• Lang hals som gir overblikk.
• Store øyne som ser nøye etter hva som rører seg.
• Lange, tynne ben som gjør at den ofte beveger seg sakte.
• Det sies at giraffen har verdens største hjerte.
• Store ører.
• Vegetarianer og derfor fredelig for andre dyr og mennesker

3. Leder spør så om noen kan tegne en sjakal. Gå gjennom samme prosedyre her: Hva kjennetegner en sjakal? (Hvis sjakal er et ukjent dyr for deltakerne, kan du som leder velge et annet rovdyr som har tilsvarende kjennetegn) Noe som bør nevnes er:

• Beveger seg etter instinkt som lukt.
• Beveger seg fort
• Et rovdyr med spisse tenner.
• Angriper.
• Lite/vanlig hjerte.
• Har behov for å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart.
• Er lav og har ikke overblikk

4. Eksemplene på kjennetegn symboliserer hvordan man tenker om disse dyrene og stemmer ikke nødvendigvis med deres virkelige trekk. Men kjennetegnene kan inspirere til en refleksjon om hva slags kommunikasjon som fungerer best.

Sjiraffen:

• Jeg-språk. Snakker ut fra seg selv. F. eks: Jeg tenker at det er rotete her, jeg tror at … , jeg opplever at …
• Venter med å uttale seg til en har fått oversikten over situasjonen.
• Lytter til det den andre har å si.
• Lytter til hjertet sitt.

Sjakalen:

• Du–språk. Snakker bare om den andre som om den vet alt hva den andre tenker. For eksempel: Du roter alltid her, du er en så rotete person, du tror at jeg ikke bryr meg, liksom
• Uttaler seg før den har analysert situasjonen
• Uttaler seg mens den har mange følelser som sinne og frustrasjon
• Snakker før den lytter.

Mens sjakalen bare reagerer uten å tenke, så går sjiraffen gjennom fire faser når den uttaler seg:

1. Observasjon. Gir uttrykk for hva den ser og hører. Uten å bedømme.
2. Følelse. Gir uttrykk for hva opplevelsen gjør med egne følelser.
3. Behov. Gjør seg opp en vurdering av hva en selv trenger for at det skal bli bedre.
4. Anmodning/ønsker. Den siste fasen går på å gi en presis formulering av hva en har bruk for (noe som er gjennomførbart og konkret).

5. Deltakerne kan gå sammen to og to. Den ene kan begynne med å bruke sjiraffspråket og fortelle hvordan hun ønsker at konfirmantleiren/klasseturen/samlingen skal være/ eller beskriver hvordan den har vært. Den andre skal så gjøre det samme, men bruke sjakalspråket i stedet. Andre eksempler det går an å bruke er: Én er alltid sent ute (ungdom–ungdom) eller den ene rydder aldri rommet sitt (ungdom–voksen).